Første høstdag

Ja, da var det mandag og fellestrening igjen. Tenkte ikke å dra oppover i dag siden det var et sånt herrens vær. Men Kristin ville besøke Vanja som bor like ved banen, så da ble det trening lell:)

Hadde Malta ut to runder i kveld og hun fungerte som et skudd på begge. Er så morro å trene hund når en føler at alt er topp og hunden er helt på nett. Det var lite folk, så jeg kneppet av båndet og puttet det i lomma. Pleier som regel la båndet slepe etter henne, men i dag fikk hun være uten bånd. Tror ikke hun la merke til noen forskjell. Jeg er så pass trygg på henne at jeg mener jeg selv ikke oppfører meg noe anderledes heller. Eneste at jeg hadde litt flere øyne i nakken.

Startet så vidt med innkalling rett på plass i kveld. Det tok hun da helt utrolig fort! Jeg tror jeg har bestemt meg for å ha henne inn rundt bak meg før hun kommer på plass… I alle fall ser det ut som Malta synes den er grei. Hun rundet inn tett bak meg og satte seg beint de fleste gangene. De gangene hun ikke gjorde det var min feil - slå meg selv hardt i hodet - feilinnlæring - føyyyyyyyyyy:( Jeg plages nok av å ha det litt for travelt ja.

Da vi kom hjem hoppet rottene rundt i buret og var i storslag. Jeg syntes synd på dem og tok dem ut og slapp dem på kjøkkenbenken. Etter en stund hentet Kristin dem opp i sofaen til oss. Figaro lå og sov og takk for det. For han slikker seg rundt munnen og får mord i blikket når han ser rottene! Tenkte jeg skulle teste hvordan Malta var mot småtassene. Hun fikk mase ros og kos mens hun tittet rolig og fint. Så fikk det bære eller briste. Hun kom som et skudd, satte seg ned og stakk snuten borti. Gikk frem og tilbake langs sofaene ettersom rottene beveget seg. Småtassene ble mer og mer modig, så til slutt snuste de så fint på hverandre! Malta syntes det var ûberspennende! Etter en stund ble hun litt overmodig og hoppet opp i sofaen til dem, men det var ikke så kult lenger når de krøp under magen på henne hvor hun ikke kunne se dem mer. Bare at da var det vanskelig for droget å komme seg ned, for hun var tydeligvis redd for å tråkke på dem! Rare dyret - hun er nå god også da:)

Lykke

Lykke er ikke å gjøre som man vil, men ville det man gjør!

(Jøss, så klok jeg har blitt)

Fellestrening på banen

I dag dro jeg mannsterk opp på banen. Kristin ville være med - helt frivillig. (Faktisk var hun med på forrige onsdag også.) Helt utrolig! Men hun koste seg tror jeg. Hun elsker jo dyr. Hun fikk ta seg av Figaro i dag. Han har vært med på banen så mange ganger at han beg. å forbinde plassen med morro og gøy. Så halen hans er fort oppe igjen når han bare får summet seg litt:)

Kristin trener med Figaro.

 

Jeg hadde ut Malta et par runder. Hun var noe ukonsentrert, men fikk da henne på nett. Nå løsner “fot” virkelig! Klarer bra høyresvinger, venstresvinger må jeg trene mer på:) Tempovekslinger beg. jeg så vidt med i dag og det gikk greit. Blir ennå noe heit når tempoet blir litt høyt, men ikke på nær slik som før.

Malta går fot.

 

Nå når “fot” beg å sitte, får jeg fade bort filla. Malta virker best med lek som belønning. Hun elsker mat og tar gjerne en godbit eller fire som belønning, men så går det et par minutter; host-host, og så kommer godbitene opp igjen:(  Skal ta meg sammen og få inn stå under mars. Bare tøys av meg, men jeg later som jeg ser at Malta krymper seg ennå når hun hører stå. Må også tenke ut hvordan jeg vil ha innkomst og starte litt på den.

Morro på trening - not

Så var det mandag og fellestrening på banen. Trosset regnvær og dro med meg begge hundene oppover. Hadde ei kjempefin økt med Malta. Hun var helt med og konge på banen. Flott kontakt og nå løsner “fot” fort. Klarte slutte mens leken var god og stappet fornøyd hunden inn i bilen. Figaro fikk ut en liten tur og kikke seg rundt. Så var det kaffe og en røyk. Etter pausen tok jeg Malta ut og gikk ned på banen. Hun var liksom så rar. Kikket rundt på de andre hundene og la seg helt ned med hodet på bakken. Snakket med henne og klødde henne lenge og vel. Prøvde gå litt med henne men hun snuste bare i bakken. Jaja, tenkte jeg, hun er ikke helt i form. Så jeg tusslet litt rundt med henne og ga henne vann. Hun drakk som om hun aldri hadde sett vann før. Syntes synd på henne som ikke følte seg helt bra, så vi kjørte hjem. Luftet hundene før vi gikk inn til kveldsmat. Malta bare tusslet med nesen i bakken og ville drikke av alle sølepytter hun fant. Jeg syntes hun så trinn ut, enda jeg har tatt henne ned i vekt i det siste. Lista over sykdomer raste gjennom hodet mitt, ble redd for lillepia mi. Syntes det hele var så merkelig, for under første treningsøkt i kveld var hun jo på topp! Men, etter noen timer da jeg skulle rydde ut av treningsekken skjønte jeg hva som feilte Malta-musa: Den nyåpnede posen med Frolic var tom!! Hun har sittet i bilen og spist opp alt goderiet, derfor var hun så rar. Sikkert både kvalm og vondt i magen:( For seint å fremkalle brekkninger og skummelt å legge ut på “kabeltur”. Fillebikkje, kan bli en morsom natt dette her. Jaja, hunden er nå i alle fall mett - for en gangs skyld:)

Stelletid

I dag har vært den stor stelle-dagen for Figaro. Han har fått klippet ører og tåfiser. Børstet og veiet seg. Visste ikke at jeg hadde så pen gutt jeg:) Figaro skal få seg et bad når vi har kommet oss hjem fra hytta. Ingen vits i å bade han før det. Han snoker jo over alt uti der - en kattebæsj her og litt grismøkk der, for så å toppe det med noen flått og litt jord…

Store gutten veide 4 kg i dag. Han har spist så godt i det siste at jeg kanskje snart bør veie opp maten hans for å se hvor mye han spiser. Tydelig at matlysten er tilbake etter løpetiden til droget. Da hadde han ikke tid til å spise noe, nei da var tankene en helt annen plass.

Fin gutt

 

Malta fikk seg også en runde med børsten, saksa og vekta. De røyter nå litt begge to. Har brukt “Furminator” på Malta en del i det siste. Samme hva reklamen sier, så skjærer den til pelsen noe. Vises godt på sidene hennes. Så, den skal få ligge i skapet til røtetiden kommer. Heller bruke den et par ganger da, for den tar virkelig det meste av løs pels! Jeg er spent på hvordan pelsen hennes blir i vinter! Vekta til Malta har karret seg opp til 30 kilo. Jeg har tatt av henne litt i det siste, så nå får vi øke på med litt mer mat igjen. Har sett at hun har vært sulten i det siste, for hun har vært snar til å komme med fatet sitt og be om litt mer:)

Må jobbe bort tiggingen til Malta ved bordet, det er en uskikk vi har lært henne. Nå er hun så stor at hun sitter ved bordet og kikker ned på maten vår når vi sitter på stua og spiser. Da er veien oppi med tunga veldig kort. Hun har klart å belønne seg selv med å stjele mat fra bordet et par ganger og det frister gjentagelse, for Malta er veldig glad i mat.  Sprutet sitron på henne et par ganger mens vi spiste i kveld, da ble hun sørgelig da:( Hun klarer se så innmari sørgelig ut også, med et øre på snei. Nesten så en får vondt langt inni hjertrota! Bortskjemte lille kosegrisen:)

I kveld fyrte noen av fyrverkeri rett nedi her etter at det ble mørkt. Det spraket, smalt og lyste godt. Verandadøra sto åpen, så min første tanka var Malta-musa. Men hun reagerte helt ok. Jeg gikk ut på verandaen og Malta kom etter å kikket hun også. Da jeg gikk inn og satte på kaffen kom hun etter og hoppet opp i sofaen, kikket litt ut før hun la seg til å sove igjen. Jeg turde nesten ikke se på hunden i fare for å forsterke noe feil, men Gud skje lov, dette ser ut til å tegne bra. Hun har ikke vist tegn til å være skuddredd, så jeg krysser fingre og tær her nå! Den 24 september skal hun K-testes. Jeg kommer til å pisse i buksa, enda jeg regner med at det skal gå helt greit.

Treningstart

I går fikk vi ut finger`n og dro opp på banen for å starte trening igjen. Vi har hatt et lengre opphold i sommer mens Malta hadde løpetid. Da var hun helt på bærtur en stund og visste ikke opp ned på seg selv:( Men nå er hun på nett igjen og bare å kjøre på. Ser det meste ligger der ennå. Tom at hun synes “stå” er kjipt. (Jeg korrigerte henne for hardt under innlæring.) Så den får vi øve litt mer på å få morsom, får gå helt tilbake til start igjen.

Vi prøvde “fellesdekk” for første gang i går. Det gikk over all forventning! Jeg gikk ikke så langt unna og snakket til henne mestparten av tiden. Men hun lå tiden ut, enda tre hunder reiste seg og to av dem ikke ble så helt enige. Flinke pia si det:)

Prøvde meg på en enkeltdekk i kveld, men da reiste hun seg etter halve tiden. Korrigerte henne tilbake igjen og lot henne ligge tiden ut. Vi kom også en bit videre på “fot”. Nå går hun korte transportstrekker. Det blir ikke så veldig langt og heller i et saaakte tempo. Men er en god start!

Malta er heldigvis klar som et egg igjen, og gir flott kontakt. Men så er hun nå gjeter da og dette er noe vi har øvd på helte tiden. Husker så godt da hun var liten og med på fellestrening; da satt hun der og glodde på meg med de skjønne babyøynene sine - smelt -

Malta kontakt

 

I morges var Malta veldig sulten, hun holdt på å gå ut av sitt gode skinn. Jeg hadde god tid, så jeg tenkte at nå skulle hun få sitte ved kjøkkenbenken og øve seg på å være rolig en stund. Brukte derfor laaaang tid på å ordne frokosten hennes. Den ble riktig så morsom, men forsvant på tre sekunder som den pleier….

Frokost

Kosevær:)

Ja, nå har det endelig vært litt sommer på oss her i Trøndelag også. Late dager med varme og masse sol. Kan en ha det bedre?! Hundene har det nok litt for varmt. Ligger i skyggen og sover for det meste. Har hatt dem med ned til sjøen for å bade. De ser ut til å like det, men blir helt utslått.

Malta helt utslitt

I dag fikk Malta prøve kløv for første gang. Tenkte at det skulle bli litt baluba. Men hun er så snill at det nesten ikke er sant. Var bare å tre på kløven - så var det greit:) Hun gikk så fint og brydde seg ikke noe om at hun hadde ryggsekk på, enda den rullet litt rundt på ryggen. (Jeg har litt angst for å spenne bukjorda for hardt.)

Malta med kløv

Figaro fikk også være med å gå tur. Han stopper på hver tenkelige plass og lurer på om det blir mat snart? Matlysten hans er på topp når vi er på tur. Da kan han spise uhorvelig mengder, også han da, som er så vanskelig i matveien til vanlig!

Figaro koser seg!

Hund???

Arg, noen ganger ønsker man hundene sine dit pepperen gror. Den som sier noe annet, mener jeg ikke snakker helt sant! Som i dag: Hadde vært på handletur på IKEA og kjøpt nytt gulvteppe til stua. Luftet, støvsuget og vasket grundig før jeg la på nye matta. Ble så fint at. Så pakket jeg bort støvsugeren og vaskebøtta - da - skjedde det; Malta spydde den største klatten jeg noen gang har sett. Midt på nymatta:( Da tenkte jeg noen stygge tanker inni meg:)

Østersund

I helga hadde vi en kjempefin tur til Østersund. Da vi kjørte over fjellet regnet det ikke med måte, det bare plasket ned i strie strømmer. Men da vi hadde fått oss vell innstalert på campingen klarnet det opp og ble riktig så fint. Lørdag dro vi i dyreparken. Brukte hele dagen der, været var jo så deilig., spiste lunch og is og bare kosa oss. De fleste dyra så ut til å ha det bra. Det eneste var elgene - de trivdes ikke. Var noe agressive. Men alt i alt, en fin og rein dyrepark.

 

 

 

En liten historie:

En mann og hunden hans kom gående langs en vei. Mannen gikk og beundret omgivelsene da det plutselig gikk opp for ham at han hadde dødd natten før.
Han husket klart og tydelig at hunden som gikk ved hans side hadde dødd for flere år siden. Han begynte å fundere på hvor veien ville føre dem.
Etter en stund kom de til en høy hvit steinvegg som gikk langs den ene siden av veien. Veggen var laget av den fineste marmor. På toppen av en lang åsrygg var veggen brutt med en høy portal som glødet i sollyset. Mannen gikk av veien, og opp en brolagt sti som førte til buegangen. Der var det en port av perlemor, og innenfor kunne han skimte en sti som ledet til en ny port av ren gull.

Mannen og hunden gikk mot porten, og da han kom nærmere så han at ved den ene siden av porten satt det en mann ved et lite bord.
Da han kom nær nok sa han: ”Unnskyld meg min herre, men hvor er vi?”
”Dette er Himmelen, ” fikk han fikk til svar.
”Utrolig! Du skulle vel ikke ha litt vann å avse?” spurte mannen som kjente seg litt tørst.
”Selvfølgelig min gode mann, kom bare inn så skal jeg få servert deg litt isvann.”
Mannen ved porten gjorde en håndbevegelse og porten begynte å åpne seg. Mannen som hadde gått den lange veien pekte på hunden sin og sa: ”Kan min venn også komme inn?”
”Beklager, men vi slipper ikke inn kjæledyr”, var svaret han fikk.

Mannen tenkte seg om et lite øyeblikk, snudde, og gikk tilbake til veien. Han fortsatte på den veien han hadde gått på sammen med sin hund. De gikk en lang stund og kom til slutt til en annen åsrygg. En skitten sølete vei førte opp til en åpen gårdsgrind som så ut som den aldri hadde vært lukket. Det var ikke noe gjerde der heller, og bakenfor var det grønne enger. Da han nærmet seg porten så han en mann innenfor som lente seg mot et tre mens han leste en bok.
“Unnskyld meg!” ropte han til bokleseren, “har du noe vann å avse?”
”Ja selvfølgelig, det er en vannpumpe rett der borte”. Han pekte over til den andre siden av den grønne engen, ”kom inn!”
”Hva med min venn?” sa mannen og klappet hunden på hodet.
”Det skal stå en bolle ved pumpen”, svarte bokleseren.
De gikk gjennom porten, over den store engen, og ved en gammel håndpumpe sto det en bolle. Mannen fylte bollen og ga den til hunden sin, og drakk seg selv utørst.

Da de var ferdig, gikk han og hunden tilbake til mannen som fremdeles sto ved treet og leste. ”Hva kaller du denne plassen?” spurte mannen.
”Dette er Himmelen, ” fikk han til svar.
”Hmm, dette er forvirrende”, kommenterte mannen – ”for en annen lenger nede i veien sa at det var Himmelen!”
”Å, du mener den plassen med gull, brostein og den flotte porten? Å nei, det er Helvete det!” svarte han under treet.
”Men blir du ikke sint når de misbruker navnet på den måten?” kom det fra mannen.
”Nei, jeg kan forstå at du tror det, men vi er bare glad for at de siler ut mennesker som er villige til å forlate sin beste venn for et glass vann.”

(funnet på internett)