En siste hilsen; RIP kjære deg!

Det var en gang tre blomster. Menneskene hadde gitt dem mange navn, og noen sa de var vokst opp under Frelserens kors. Siden hadde de spredt seg til alle land.

Da hendte det at en stor vinter kom over verden. Is og sne dekket all jord. -Hvor er det blitt av blomstene? spurte menneskene. De fleste trodde for visst de var frosset ihjel.

Vinteren varte ved, den ene dagen gikk som den andre.

-Skal det da aldri bli vår igjen? sukket folk. Men ingen så tegn til det det – frost og kulde uke etter uke. Og da de første spirene viste seg på en bar flekk, spådde kloke hoder: De kommer aldri til å klare seg! Nesten så det ut til at de kloke skulle få rett. For det kom mer frost og sne.

Menneskene ventet og lengtet. Det gikk så smått at ingen riktig merket forandringen, hvordan det begynte å tine under sneen, og de bare flekkene ble større og større. Men en vakker dag var det ikke vinter mer.

-Nå er det vår, ropte barna. Bekkene gikk fulle av vann, linerlene vippet med stjerten og barna hoppet paradis. Og til slutt sto selve sommeren for døren. Da var menneskene ute på vei og sti. Pinse var det, og et velsignet vær. Blomstene lo mot solen – grønne, blå og røde. -Hva heter de mon tro? spurte menneskene.

-Vi heter tro, håp og kjærlighet, hvisket blomstene!

(Dan Lindholm)

God Jul :-)

BH Acillion’s Malta!

Ja da har lille Malta klart ferdselsprøven sin! Vi gikk da riktig så bra, helt til den siste biten. Da kunne «plutselig» ikke Malta dekk under marsj, hun tok like godt en annen variant. Men det var jo noe som skurret, for da jeg ropa henne inn, måtte det dobbelt komando til: Det var nok et eller annet som sa henne langt inn hodet at noe var blitt helt feil 🙂  Hun er jo vant til å bli avbrutt om noe ikke er som det skal. Men det hadde ingen ting å si, vi besto, selv om det ble et gedigent poengras til slutt. Jeg fikk tenkt meg om og fant ut hvorfor Malta ikke la seg. Har nok hatt et aldri så lite hjelpesignal der, som jeg aldri har tenkt over på trening. Synd en må på prøve for å finne ut sånne ting, men slik er det jo for de fleste.  Er kjempefornøyd jeg: Vi turde starte!! Og bonusen var jo at vi sannelig klarte det og. Men jeg hadde jo folk rundt meg som hele tiden var kjempepositive, noe som gjorde at jeg også stillte til start: Tusen takk til dere – ingen nevn, ingen glemt! Dere vet selv hvem jeg tenker på 🙂

Høstens første snø!

Ja da var jammen sommeren ubønnhørlig over her i trøndelag! Tro hvor høsten ble av? Siden jeg skal jobbe denne helga og jeg feiga ut trening på øra, dro jeg med meg Malta’n opp i marka. Noen ganger ønsker man seg en litt annen rase, noe mer sofaliggende… Men jeg var godt utrustet: lue, votter og oljeregntøy! Lille-mor bryr seg ikke, samme hvor elendig været er. Jo værre, jo bedre er visst hennes motto! Jeg tror jeg har verdens eneste hund som fungerer best på trening i dårlig vær! Hun dekker i sølepytter, så vannskvetten står 🙂

Vi gikk opp fra Tjønnlia i dag. Tror det blir en av siste turene opp fra der for i år. Var så mye gjørme i starten at jeg var redd det skulle gå over fjellskoene mine! Malta er ikke så veldig «Lady-like», så hun spratt rett oppover. Har aldri sett en så skitten hund før 😦  Ble gulvvask utpå kvelden, for en kunne jo nesten sette poteter i fotfarlene til Malta. Figaro lot jeg heldigvis være hjemme. Han er helt nedrøytet nå. Badet ham her om dagen og da løsnet resten av gammelpelsen. Så nå har jeg nesten nakenhund! Og det egner seg ikke så godt i dårlig vær!

Etter som vi gikk, fant jeg ut at det var i grunnen ganske greit med tur i skikkelig dårlig vær. Måtte bare noen små justeringer til. Som at det er lurt å ha enden av vottene på innsiden av regnjakka og ikke utenpå. For da renner vannet inni dem! Fordelen var jo helt klart at jeg ikke så en eneste kjeft. I slikt vær slipper jeg å treffe på Olga som er på luftetur med Fido og usikkert lurer på om Malta har fått frokost. Eneste jeg kanskje kan treffe er Lise-Lotte med sin Vorsteh, men da er det bare å lukke øra, ta med seg bikkja og gå, så gir hun opp etter en km eller to utenfor stien uten respons….

Etter som vi gikk gled regnet over til sludd, og ganske riktig: Da vi kom litt oppover ble snøen liggende på bakken. Det syntes Malta var kult, for da ble det årets første snøballkrig! Første snøballen trodde hun var mat, men så husket hun hvordan det var. Da fikk pinner være pinner, og kongler være kongler: dem er bare for pingler! Angret meg litt for at jeg ikke hadde tatt med sporlina i sekken. For det hadde vært morro å prøvd Malta på et nedsnød spor. (Men kanskje like greit, for det var innmari kaldt!) Hun har en fantastisk nese, der ligger det evner jeg aldri kommer til å få utnyttet. Holdt på litt i sommer med å få henne til å søke under vann. Visste ikke om det gikk ann på schäfer, men går det ja! Hun fant etter hvert ut at det ikke var noen vits i å plaske rundt som en strandet fisk. Men heller ta det med ro og la nesa jobbe for seg. Ble etter hvert riktig så flink! Skal dog sies at hun ikke behøvde søke dypere enn 50-60 cm. En ting som fasinerte meg var at lukta under vann glir jo mye med vannets rettning, og med en gang nesa er under vann kan en jo ikke lukte. Så der må en beregne litt for å treffe målet. Men hun klarte på en eller annen finurlig måte dette også. Etter å ha lokalisert funnet, prøvde hun som regel bare ganske så få ganger før det ble blink! Dette var ustyrtelig morro å drive med 🙂 Noe vi helt klart skal prøve til neste sommer også!

Romslighet

Ja nå er det lenge siden det har vært noe aktivitet her. Noe skyldes vel at jeg er født treg… Men har hatt en mega datastreik, og da måtte en ha en smule tålmodighet med finansene. Nå er alt tilbake i sin skjønneste orden igjen 🙂 Vi lever og trives alle sammen!

Maltamor nærmer seg tiden for innbillt igjen. Hun blir litt stille og fjern da. Skal en del til for å motivere lillepia i disse tider. Men har ikke noe å si, så lenge det ikke blir verre enn dette. Går jo også over igjen. Treningsiveren mitt har hatt sommerferie en stund. Kanskje like godt, for en behøver pauser innimellom. Var på banen en onsdag og hadde ei treningsøkt med O. Den motiverte, håper på flere sånne! Han sier som det er. Kaller en spade for en spade: Det der ser dumt ut, feil, ikke sånn. Passer meg perfekt. For jeg er treig og lander ofte på sånn cirka. Nøyer meg med midt på treet og er fornøyd med det. Så jeg trenger virkelig noen som gir meg et  realt spark i rompa noen ganger 🙂

Lillebror er i toppform for tiden! Han spiser som en hest, løper som en vind og kjefter som en gammel sjøulk. Det er så godt å se at ikke noe begrenser ham og at det lyser livsglede! Hadde ei økt med kjegla på begge hundene her om dagen. Figaro fikk først, og kosa seg. Så var det Malta sin tur. Hun kan ikke dette like godt og trenger litt tid på seg. Så Figaro heiv seg frem og holdt storshow med kjegla gang på gang. Måtte stenge han bort til slutt. Lille Malta trodde imidlertid at det er sånn vi skal gjøre: Storme frem og dundre inn i kjegla så den flyr vegg-i-mellom…

Jo mer jeg lærer om treningsmetoder og jo mer jeg åpner meg for folk som trener på en helt annen måte enn meg.  Jo større blir respekten min. Jeg jobber hele tiden for å bli mer og mer romslig. Tror til tider at jeg er veeeeldig romslig. Men så treffer jeg på en kant da…og må jobbe litt mer med meg selv! Men gud hvor det motiverer og frisker opp! Er livredd for å bli «satt» og ikke utvikle meg videre. Sånne grinebitere finnes det nok av her i verden!

Men du; trenger du gratis Offiice pakke, billig photoshop eller vista? Da kan du ta en titt her: smartQlol.com/share.php just delete the «Q» . Har du imidlertid nok av penger, så gå i butikken og kjøp programmene! Slik at vi som ikke er så rike kan få skumme fløten vi også….

Kloklipp

Jaja. Da ligger min elskede Malta skadet og vonbroten i sofaen, med sokk på foten 😦 Var så fornøyd i kveldinga. Hundene hadde vært ute på tur. Etter en rask shoppingrunde hadde pelsene fått seg en griseleke med nøffe-lyd og alt var bare fryd. Trakk av en god del dekkhår på lillemusa og fant samtidlig frem klotanga. Baklabbene var litt lange må vite. Skulle bare skynde meg litt før foringa, ta det værste i full fart. Og dæven, det ble full fart ja. Klippa noe så innmari feil og blodet rant. Var på første kloa, så måtte jo ta de andre som planlagt. Men da så det alt ut som om det hadde vært krig på verandaen. Blod over alt. Malta tok seg like godt en runde inn også, så her så det ut 😦 Prøvde både å svi og ha potetmel på kloa, men det halp ikke. Så vi havnet på apoteket og kjøpte blodstopper. Snille lille Malta finner seg i det meste. Mukket ikke over styret som ble og finner seg i sokken som jeg tapet på foten hennes 🙂 Ser greit ut nå. Men jammen uflaks! Jeg har hatt hund i over 20 år, men aldri -bank i bordet- klippet så feil! Har kanskje vært helt på grensen et par ganger, men aldri slik som dette. Skjønner godt at folk blir hysterisk og skremmer livet av hundene sine når det blir slik som det her. For det ble et sabla søl. Heldigvis er jeg ikke så hysterisk av meg, det gagner jo aldri. Men jeg krysser fingrene for at jeg slipper dette flere ganger, var ikke morro nei.

Gjennomført MH!

I helga var det dags for MH på Malta. Hun gikk flott gjennom løypa. Kontrollert, våken og avreagerte hurtig. Jo mer jeg ser gjennom resultatet og jo mer jeg tenker etter, jo mer ser jeg; Beskrivelsen er typisk Malta 🙂 En glad hund som stoler på moren sin! Det jeg kanskje søkte mest etter kom ikke frem i MHèn. Men til det er jo beskrivelsen for liten. Fortsetter jeg å lure, har vi alltids FA til våren. Det som overrasket meg mest, var skrammelet. Malta huket seg og stanset. Så gikk hun rett bort og oppå blikket, og lurte på hvor i all verden «storebråket» ble av?!

Jeg er meget fornøyd med det som kom frem under MH beskrivelsen. Malta har utviklet seg masse i løpet av det siste halve året. Har jo ikke noe målbart å sammenligne med. Men tar en K-testen hun gikk i sepember og ser det en kan ut fra den, siden jeg kjenner Malta såpass godt, er det en flott positiv utvikling! Det bør da dog sies, at begge disse testene ble tatt på et heldig utviklingstidspunkt på Malta.

Iskaldt

Jøje meg, så kaldt det er ute! Var ikke slik det skulle være 😦 Har jo blitt så bortskjemt med finvær og t-shirt temperatur, at overgangern til normalen ble stooor! Gikk med ullhansker på tur i dag!  Malta har vært litt dårlig i magen noen dager og bare tatt livet med ro. Men i dag var formen bedre. Det vises så godt på henne når hun ikke er i form. Til vanlig er hun jo en skikkelig glad-hund, og en ser det lyser livsglede av øynene hennes. Men når hun er tufs, blir hun til en bitte liten koseklump, som det er ingen ting med liksom.  Jeg er så vant til at Malta alltid er klar, samme når og hva jeg vil – så er hun med. Slik at de få gangene hun ikke er helt seg selv, ja da vet jeg ikke så helt hva jeg skal ta meg til. Det må være eneste gangene i hele verden jeg kan finne på å kjede meg 🙂

Ved demningen.

I dag var formen til Malta en god del bedre, så vi prøvde oss på en liten tur i marka. Vi gikk ikke så langt og heller ikke så fort, men Malta satte tydelig pris på å få være ute. Hun måtte på do litt for ofte, noe som nok var plagsomt, men kosa seg lell. Var godt å få kommet seg ut en tur 🙂

Men så måtte hun jo naturligvis finne seg en menneskebæsj og ei gammel pølsepakke + at hun forsynte seg med et par grønne epler da vi kom hjem, så vi har nok rennermage enda et døgn – uflaks!

Schäfermennesker??

Jeg fikk denne tilsendt på mail. Syntes den var ganske så morsom jeg 🙂

Det finnes flere typer schæfermennesker:

1. De du møter på utstilling som har glorete grilldresser i alle mulige farger. På ryggen har de reklame for kennelen og et stort behov for å reklamere for seg selv. De har utagerende hunder og eier henger på slep. Bilene deres er fulle av hunder og rister hver gang en stakkar går forbi. Hundene må for all del ikke lære å sitte, da kan utstillings karrieren bli ødelagt. Å gå på lydighetskurs er bortkastede penger mens de samtidig går personlig konkurs fordi de har brukt for mye penger på å reise land og strand rundt på utstillinger.

2. Skogsfolket. Har millitærfarget tøy som har sett sine beste dager og lukter vondt av sur pølse. Stolsekk bestående av jappebitt, bringkobbel, 5 konger, påvisningsline, 5 typer godbiter og 2 år gammel søppel. Skogs schæfermennesket vet best, kan alt og alle andre raser er no dritt. Du ser de aldri trener, men får høre at de er best og kan alt.

3. IPO folket. Har det siste i utstyr, gappayvester, store hundehengere, fete biler, kaktus sveis og hår under armene. Svarte solbriller, buksa dratt godt opp i ræva og en selvtilitt en løve kan misunne de. De har ikke drevet med hund før og begynte med IPO fordi det er TØFT!

Opprykk til LP2!!

I dag startet Malta og jeg i LP igjen og fikk opprykket til klasse to med god margin. Jammen ble vi vinner av klassen blandt en haug med andre hunder også 🙂 Det var mer enn jeg kunne ha drømt om. Snakk om griseflaks!

Jeg er utrolig stolt av meg selv – jeg turde starte!!

Utrolig stolt av Malta som jobbet – hun var supertørst og ikke på nett!!

Så nå får vi legge oss i selen og terpe på klasse 2 øvelser. Det skal vi da få til, bare vi får litt tid på oss. Skal i alle fall starte litt mer i klasse 1 før vi tør prøve oss høyere opp, da blir det virkelig skummelt da! Men det må da gå ann å få konkurransenerver under kontroll?

Utpå kveldinga, fant jeg ut at Malta måtte få ut litt fysisk. For hun bare sov og sov. Var jeg og snakket med henne, fikk jeg meg en nuss før hun sovnet på ny. Så jeg trakk på meg masse klær,stappet hundene i bilen og kjørte ned i fjæra. Der ble det mest som en eksplosjon: Malta sprang rundt som en annen antilope og fikk skikkelig strekt kroppen sin. Tydelig at hun hadde behov for å røre på seg og få ut grums!

Vi traff på en fyr med en veldig sjenert fuglehund. Da overrasket Malta meg stort: Hun tok tegninga, la godviljen til og dempet det hun var god for. Det har alltid vært Malta som forteller andre hunder: jeg er redd, ikke ta meg. Men nå brukte hun hele seg for å fortelle en annen hund at hun ikke behøvde å være redd 🙂 Dyktig var hun jammen også! Figaro var som han pleier: «jente – er det klart??» Så han måtte jeg skuffe unna et par ganger.

Så vi kosa oss og sullet rundt i vår egen verden. Helt til Malta fant seg en bæsj. Ikke en hunde eller kattebæsj nei, det er for så vidt ganske greit. Men en tobeint en 😦 Å fy f..n. Jeg hæla ikke grave den ut og hele kjeften hennes var smekke full. Det tøyt ut på sidene! Men endelig fant hun ut at hun skulle høre på «slipp». Hun åpnet gapet og slapp godsakene – men, da sto jaggu meg broren der og tok resten! Da var jeg ikke så veldig fornøyd med elsklingene mine nei….

Vi gikk og gikk. Jeg håpet jo at de skulle kaste opp griseriet, men ingenting skjedde. Så vi kjørte hjem. Kledde av oss og da: Malta spydde opp ei helt infernalsk ruse midt på treningsmatten sin. Jeg bare fant en søppelsekk og heiv hele matten. Heldigvis var matta vanntett og alt landet midt på. Så får jeg heller investere i en ny! Noen som vil ha billig hund….?