Kosevær:)

Ja, nå har det endelig vært litt sommer på oss her i Trøndelag også. Late dager med varme og masse sol. Kan en ha det bedre?! Hundene har det nok litt for varmt. Ligger i skyggen og sover for det meste. Har hatt dem med ned til sjøen for å bade. De ser ut til å like det, men blir helt utslått.

Malta helt utslitt

I dag fikk Malta prøve kløv for første gang. Tenkte at det skulle bli litt baluba. Men hun er så snill at det nesten ikke er sant. Var bare å tre på kløven – så var det greit:) Hun gikk så fint og brydde seg ikke noe om at hun hadde ryggsekk på, enda den rullet litt rundt på ryggen. (Jeg har litt angst for å spenne bukjorda for hardt.)

Malta med kløv

Figaro fikk også være med å gå tur. Han stopper på hver tenkelige plass og lurer på om det blir mat snart? Matlysten hans er på topp når vi er på tur. Da kan han spise uhorvelig mengder, også han da, som er så vanskelig i matveien til vanlig!

Figaro koser seg!

Hund???

Arg, noen ganger ønsker man hundene sine dit pepperen gror. Den som sier noe annet, mener jeg ikke snakker helt sant! Som i dag: Hadde vært på handletur på IKEA og kjøpt nytt gulvteppe til stua. Luftet, støvsuget og vasket grundig før jeg la på nye matta. Ble så fint at. Så pakket jeg bort støvsugeren og vaskebøtta – da – skjedde det; Malta spydde den største klatten jeg noen gang har sett. Midt på nymatta:( Da tenkte jeg noen stygge tanker inni meg:)

Østersund

I helga hadde vi en kjempefin tur til Østersund. Da vi kjørte over fjellet regnet det ikke med måte, det bare plasket ned i strie strømmer. Men da vi hadde fått oss vell innstalert på campingen klarnet det opp og ble riktig så fint. Lørdag dro vi i dyreparken. Brukte hele dagen der, været var jo så deilig., spiste lunch og is og bare kosa oss. De fleste dyra så ut til å ha det bra. Det eneste var elgene – de trivdes ikke. Var noe agressive. Men alt i alt, en fin og rein dyrepark.

 

 

 

En liten historie:

En mann og hunden hans kom gående langs en vei. Mannen gikk og beundret omgivelsene da det plutselig gikk opp for ham at han hadde dødd natten før.
Han husket klart og tydelig at hunden som gikk ved hans side hadde dødd for flere år siden. Han begynte å fundere på hvor veien ville føre dem.
Etter en stund kom de til en høy hvit steinvegg som gikk langs den ene siden av veien. Veggen var laget av den fineste marmor. På toppen av en lang åsrygg var veggen brutt med en høy portal som glødet i sollyset. Mannen gikk av veien, og opp en brolagt sti som førte til buegangen. Der var det en port av perlemor, og innenfor kunne han skimte en sti som ledet til en ny port av ren gull.

Mannen og hunden gikk mot porten, og da han kom nærmere så han at ved den ene siden av porten satt det en mann ved et lite bord.
Da han kom nær nok sa han: ”Unnskyld meg min herre, men hvor er vi?”
”Dette er Himmelen, ” fikk han fikk til svar.
”Utrolig! Du skulle vel ikke ha litt vann å avse?” spurte mannen som kjente seg litt tørst.
”Selvfølgelig min gode mann, kom bare inn så skal jeg få servert deg litt isvann.”
Mannen ved porten gjorde en håndbevegelse og porten begynte å åpne seg. Mannen som hadde gått den lange veien pekte på hunden sin og sa: ”Kan min venn også komme inn?”
”Beklager, men vi slipper ikke inn kjæledyr”, var svaret han fikk.

Mannen tenkte seg om et lite øyeblikk, snudde, og gikk tilbake til veien. Han fortsatte på den veien han hadde gått på sammen med sin hund. De gikk en lang stund og kom til slutt til en annen åsrygg. En skitten sølete vei førte opp til en åpen gårdsgrind som så ut som den aldri hadde vært lukket. Det var ikke noe gjerde der heller, og bakenfor var det grønne enger. Da han nærmet seg porten så han en mann innenfor som lente seg mot et tre mens han leste en bok.
«Unnskyld meg!” ropte han til bokleseren, “har du noe vann å avse?”
”Ja selvfølgelig, det er en vannpumpe rett der borte”. Han pekte over til den andre siden av den grønne engen, ”kom inn!”
”Hva med min venn?” sa mannen og klappet hunden på hodet.
”Det skal stå en bolle ved pumpen”, svarte bokleseren.
De gikk gjennom porten, over den store engen, og ved en gammel håndpumpe sto det en bolle. Mannen fylte bollen og ga den til hunden sin, og drakk seg selv utørst.

Da de var ferdig, gikk han og hunden tilbake til mannen som fremdeles sto ved treet og leste. ”Hva kaller du denne plassen?” spurte mannen.
”Dette er Himmelen, ” fikk han til svar.
”Hmm, dette er forvirrende”, kommenterte mannen – ”for en annen lenger nede i veien sa at det var Himmelen!”
”Å, du mener den plassen med gull, brostein og den flotte porten? Å nei, det er Helvete det!” svarte han under treet.
”Men blir du ikke sint når de misbruker navnet på den måten?” kom det fra mannen.
”Nei, jeg kan forstå at du tror det, men vi er bare glad for at de siler ut mennesker som er villige til å forlate sin beste venn for et glass vann.”

(funnet på internett)

Datatrøbbel

I natt fikk jeg ordnet opp på pc`n til Kristin – håper jeg. Det nytter ikke at en 13 åring får sitte på min pc. Hun laster ned over en lav sko, og da blir det bare rot. Får se hva som skjer når hun våkner og blir forvist til sin egen pc.

Nå må jeg passe godt på her, begge hundene er så elskhovsyke at de spinner rundt. Malta og Figaro har nemlig funnet ut at de må bruke «misjonærstillingen» – da er størrelse intet hinder:) MEN de har det største hinderet igjen, nemlig Moren, og hun følger sine håpfulle med argusøyne for tiden. Blir forhåpentligvis ingen småtroll her i gården nei. Er da heldigvis ikke så lenge dette står på! Figaro får finne seg i å ligge i bur innimellom så lenge.

Løpetid

Malta er høyløpsk for tiden. Halen legger så fint til siden når noe kommer borti bakparten hennes. Figaro stikker nesa så langt opp han kommer, men kommer seg ikke til – og da blir Malta sur på ham. Ikke greit å være liten gutt bestandig nei:/

Trosset dårlig vær og tok med Malta opp på banen i ettermiddag. Regnskurene kom regelmessig, men søkte ly for dem. Det er ferietid, så det var labert med folk. Men noen dukket da opp. Malta er fjern for tiden, så hun fikk for det meste sitte i bilen og kikke litt. Tove la opp et spor til henne og det gikk hun ganske greit. Fant første sporpinnen, men misset de to andre. Hun begynner få ganske bra trøkk i sporet nå, kjenner det tydelig når hun er på nå ja. Må øve litt mer på pinneopptak. Malta finner dem og står, men hun vil jo ha dem helt for seg selv.

Ladestien

I dag tok vi oss en tur i fjæra. Ruslet rundt med kaffekoppen i sekken. Var lite folk og hunder på Ladestien, så hundene fikk gå løse og kose seg som de ville. Godt for dem å slippe bånd bestandig. Ikke det at mine hunder er plaget av båndtvang hele året…kremt.

Gikk et stykke innover og fant «vår» benk. Figaro hadde alt funnet frem til mange benker hvor han syntes det kunne vært på tide å spise nisten sin. Han hadde som vanlig matlysten i orden når vi er på tur:) Vi drakk kaffe mens regnet silte, naturligvis var skura over da vi bestemte oss for å gå tilbake!

På hjemveien traff vi på en kjempekjekk schæfergutt. I alle fall syntes Malta det, for hun er midt i løpetiden og sto så fint at…. Kunne jo ha blitt fine babyer det, men det får bli siden en gang!

Vel hjemme var det i gang og pelle flått. Fanken og – dro ut fem stykker på hodet til Malta! Figaro hadde ingen, han smaker visst ikke så godt. Jeg tenkte jeg skulle slippe å sette gifthalsbånd på Malta i år når hun er så lita, men må visst tenke over det en gang til.