Stelletid

I dag har vært den stor stelle-dagen for Figaro. Han har fått klippet ører og tåfiser. Børstet og veiet seg. Visste ikke at jeg hadde så pen gutt jeg:) Figaro skal få seg et bad når vi har kommet oss hjem fra hytta. Ingen vits i å bade han før det. Han snoker jo over alt uti der – en kattebæsj her og litt grismøkk der, for så å toppe det med noen flått og litt jord…

Store gutten veide 4 kg i dag. Han har spist så godt i det siste at jeg kanskje snart bør veie opp maten hans for å se hvor mye han spiser. Tydelig at matlysten er tilbake etter løpetiden til droget. Da hadde han ikke tid til å spise noe, nei da var tankene en helt annen plass.

Fin gutt

 

Malta fikk seg også en runde med børsten, saksa og vekta. De røyter nå litt begge to. Har brukt «Furminator» på Malta en del i det siste. Samme hva reklamen sier, så skjærer den til pelsen noe. Vises godt på sidene hennes. Så, den skal få ligge i skapet til røtetiden kommer. Heller bruke den et par ganger da, for den tar virkelig det meste av løs pels! Jeg er spent på hvordan pelsen hennes blir i vinter! Vekta til Malta har karret seg opp til 30 kilo. Jeg har tatt av henne litt i det siste, så nå får vi øke på med litt mer mat igjen. Har sett at hun har vært sulten i det siste, for hun har vært snar til å komme med fatet sitt og be om litt mer:)

Må jobbe bort tiggingen til Malta ved bordet, det er en uskikk vi har lært henne. Nå er hun så stor at hun sitter ved bordet og kikker ned på maten vår når vi sitter på stua og spiser. Da er veien oppi med tunga veldig kort. Hun har klart å belønne seg selv med å stjele mat fra bordet et par ganger og det frister gjentagelse, for Malta er veldig glad i mat.  Sprutet sitron på henne et par ganger mens vi spiste i kveld, da ble hun sørgelig da:( Hun klarer se så innmari sørgelig ut også, med et øre på snei. Nesten så en får vondt langt inni hjertrota! Bortskjemte lille kosegrisen:)

I kveld fyrte noen av fyrverkeri rett nedi her etter at det ble mørkt. Det spraket, smalt og lyste godt. Verandadøra sto åpen, så min første tanka var Malta-musa. Men hun reagerte helt ok. Jeg gikk ut på verandaen og Malta kom etter å kikket hun også. Da jeg gikk inn og satte på kaffen kom hun etter og hoppet opp i sofaen, kikket litt ut før hun la seg til å sove igjen. Jeg turde nesten ikke se på hunden i fare for å forsterke noe feil, men Gud skje lov, dette ser ut til å tegne bra. Hun har ikke vist tegn til å være skuddredd, så jeg krysser fingre og tær her nå! Den 24 september skal hun K-testes. Jeg kommer til å pisse i buksa, enda jeg regner med at det skal gå helt greit.