Så var det mandag og fellestrening på banen. Trosset regnvær og dro med meg begge hundene oppover. Hadde ei kjempefin økt med Malta. Hun var helt med og konge på banen. Flott kontakt og nå løsner «fot» fort. Klarte slutte mens leken var god og stappet fornøyd hunden inn i bilen. Figaro fikk ut en liten tur og kikke seg rundt. Så var det kaffe og en røyk. Etter pausen tok jeg Malta ut og gikk ned på banen. Hun var liksom så rar. Kikket rundt på de andre hundene og la seg helt ned med hodet på bakken. Snakket med henne og klødde henne lenge og vel. Prøvde gå litt med henne men hun snuste bare i bakken. Jaja, tenkte jeg, hun er ikke helt i form. Så jeg tusslet litt rundt med henne og ga henne vann. Hun drakk som om hun aldri hadde sett vann før. Syntes synd på henne som ikke følte seg helt bra, så vi kjørte hjem. Luftet hundene før vi gikk inn til kveldsmat. Malta bare tusslet med nesen i bakken og ville drikke av alle sølepytter hun fant. Jeg syntes hun så trinn ut, enda jeg har tatt henne ned i vekt i det siste. Lista over sykdomer raste gjennom hodet mitt, ble redd for lillepia mi. Syntes det hele var så merkelig, for under første treningsøkt i kveld var hun jo på topp! Men, etter noen timer da jeg skulle rydde ut av treningsekken skjønte jeg hva som feilte Malta-musa: Den nyåpnede posen med Frolic var tom!! Hun har sittet i bilen og spist opp alt goderiet, derfor var hun så rar. Sikkert både kvalm og vondt i magen:( For seint å fremkalle brekkninger og skummelt å legge ut på «kabeltur». Fillebikkje, kan bli en morsom natt dette her. Jaja, hunden er nå i alle fall mett – for en gangs skyld:)