Første høstdag

Ja, da var det mandag og fellestrening igjen. Tenkte ikke å dra oppover i dag siden det var et sånt herrens vær. Men Kristin ville besøke Vanja som bor like ved banen, så da ble det trening lell:)

Hadde Malta ut to runder i kveld og hun fungerte som et skudd på begge. Er så morro å trene hund når en føler at alt er topp og hunden er helt på nett. Det var lite folk, så jeg kneppet av båndet og puttet det i lomma. Pleier som regel la båndet slepe etter henne, men i dag fikk hun være uten bånd. Tror ikke hun la merke til noen forskjell. Jeg er så pass trygg på henne at jeg mener jeg selv ikke oppfører meg noe anderledes heller. Eneste at jeg hadde litt flere øyne i nakken.

Startet så vidt med innkalling rett på plass i kveld. Det tok hun da helt utrolig fort! Jeg tror jeg har bestemt meg for å ha henne inn rundt bak meg før hun kommer på plass… I alle fall ser det ut som Malta synes den er grei. Hun rundet inn tett bak meg og satte seg beint de fleste gangene. De gangene hun ikke gjorde det var min feil – slå meg selv hardt i hodet – feilinnlæring – føyyyyyyyyyy:( Jeg plages nok av å ha det litt for travelt ja.

Da vi kom hjem hoppet rottene rundt i buret og var i storslag. Jeg syntes synd på dem og tok dem ut og slapp dem på kjøkkenbenken. Etter en stund hentet Kristin dem opp i sofaen til oss. Figaro lå og sov og takk for det. For han slikker seg rundt munnen og får mord i blikket når han ser rottene! Tenkte jeg skulle teste hvordan Malta var mot småtassene. Hun fikk mase ros og kos mens hun tittet rolig og fint. Så fikk det bære eller briste. Hun kom som et skudd, satte seg ned og stakk snuten borti. Gikk frem og tilbake langs sofaene ettersom rottene beveget seg. Småtassene ble mer og mer modig, så til slutt snuste de så fint på hverandre! Malta syntes det var ûberspennende! Etter en stund ble hun litt overmodig og hoppet opp i sofaen til dem, men det var ikke så kult lenger når de krøp under magen på henne hvor hun ikke kunne se dem mer. Bare at da var det vanskelig for droget å komme seg ned, for hun var tydeligvis redd for å tråkke på dem! Rare dyret – hun er nå god også da:)

Stikkord:

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere liker dette: