Tur i marka.

I dag har vi hatt en virkelig flott dag i marka! Høsten viste seg fra sin beste side. Jeg elsker høsten, beste årsiden som finnes! Lufta er klar, passe varmt, og så finner en mat ute i skogen – da kan det jo ikke bli bedre. Med tre hunder fulle av overskuddsenergi stablet vi oss inn i bilen og kjørte til en plass der jeg av erfaring vet det er lite folk. Det stemte på en prikk, vi fikk marka for oss selv! Så 4 meter inn i skogen slapp vi hundene og da ble det liv. De spratt og raste rundt oss som noen olja lyn. Var bare å passe seg om en ikke ville bli sprunget ned. Figaro prøvde å henge på, men fant ut at det var best å holde seg unna stankelbeinene til jentene!

Snop på gang!

 

Gode Bali har funnet seg så godt til rette at hun også fikk løpe fritt. Hun kommer hele tiden og søker kontakt med meg nå. Lystrer innkalling ganske ok. Men så har jeg kjørt ganske «safe» og ikke hatt forstyrrelser rundt oss, den sjangsen tar jeg ikke med lånt hund! Etter å ha rast fra seg, sullet alle tre hundene med hvert sitt. Vi satte oss på trammen til ei gammel hytte og rastet. Matpakke smaker så mye bedre ute i det fri. Bali ble meget glad da hun oppdaget at på tur sitter vi sammen, og vi deler matpakke – både to og firebeinte! Bali synes nok vi er ganske forskrudde. Her er alt rolig og ukontrollert herjing foregår kun korte perioder, når jeg bestemmer at nok er nok. ja da er det stopp! Men hun beg. å skjønne det nå, og finner heller på småtteri selv. Går og snuser litt. Kikker bak kratt og tuer. I dag ga jeg henne en pinne som hun gikk stolt rundt med. TA elsker å hive pinner etc langt ned i ura og sende Malta i søk. Dette skjønte ikke Bali noe av. Men hun kom nå inn med pinnen sin av og til og da ble det en liten drakamp på henne også. Figaro gidder ikke sånt på tur, han vil heller slappe av eller sitte og tigge etter mat.

Pene Balimora!

Videre innover ligger det ei skikkelig gjørmemyr. Der plasket jentene rundt som noen frosker. De ble helt grå på null tid. Har hørt historier om hengmyrer i bymarka, så hjertet mitt var litt opp i halsen og jeg fulgte med som en hauk. Men jentene koste seg og så ut som to gråbein. Vi gikk innover til et vann og der badet hundene. Bali hoppet og spratt, var virkelig i sitt ess! Morro å se på:) Nå begynner Bali å bli så trygg her at det dukker opp «drittunge-fakter». Men det er greit og forventet, tyder på at hun er trygg. Hun prøvde seg et par ganger med tull på tur i dag, men aksepterte sånn noen lunde at slik gjør vi ikke – selv om det satt litt langt inn:) Jeg synes mer og mer om den der hunden. Hun viser mot, styrke og en fantastisk form for humor. Jeg har lurt i henne blomstermedisin denne uken og det har nok vært med på balansere henne en hel del. Kommer til å bli rart å måtte gi henne tilbake når moren og faren kommer hjem fra tyskland ja. Men sånn er det bare og mine to har nok blitt litt forsømt disse dagene. Men jeg leverer henne tilbake med meget god samvittighet – hun har hatt det godt her!

Stikkord: hund, tur