Dårlig mage

I dag har lille pia min hatt dårlig mage til gangs. Hun har vært helt utslått stakkar! Fikk et tyggebein som var kjøpt på dyrebutikk av K. i går kveld. Det smakte vist veldig godt og hun lå på gulvet og gnog som en helt. Etter at Malta hadde fått i seg halve ble jeg misstenksom og heiv resten. Men det var litt for seint! Heldigvis berget hun over natta, men i morges var det i gang: bare gul suppe som kom ut. Det var (som vanlig) TA som fikk den jobben. Må ha vært et syn for guder, ikke rart blodtrykket hans er for høyt:) Ei dra-i-båndet verdensmester som setter seg ned og bæsjer så godt hun kan hvert andre steg – og en fisefin en som er hard i magen og nekter gå fordi han mener det er noe der bak som henger fast! Men sånn går no dagan… Måtte ut en tur i dag et par timer og det var et ventet syn som møtte meg i døra da jeg kom hjem. Bare å finne frem tørkepapir og vaskebøtta da ja. Malta plagdes hele dagen. Sov stille og rolig i en krok utenom at hun var ute og gjorde seg rein hver time. Triste og slitne øyne. Det tar på å ha diare gitt! Fant ut at kroppen hennes måtte ha kvittet seg med guffeluren ved 21 tiden i kveld, så da kom blomstermedisinen frem. Ga henne fire dråper og hun sovnet i sofaen. Våknet etter et par timer og ville ut. Leika seg i snøen og var mye kvikkere. Satte seg ned på do og da holdt tingene alt på å fastne til! Nå ligger hun bak meg i sofaen og gnager på en gammel knoke. Gjør litt hyss innimellom, så formen er stigende. Jeg slutter aldri å forundre meg over virkningen av blomstermedisinene til Bach. Det er jo i teorien ingen ting der foruten sprit og vann. Morgendugg som renner ned av et blad feks, hva kan det være liksom? Men i praksis er det jo noe der likevel. Det er noe som virker i alle fall. Har sett det gang på gang! Noen jeg har gitt dem til har vært skeptisk og bare tatt dem på pur faen, og atter andre, som Malta, bryr seg nok ikke om trua mi:) Men, det har da kommet reaksjon. Ganske så fort også. Bra en har noe å forundre seg over sier jeg bare!

Mandag

I dag var det mandagstrening igjen. Jeg hadde den siste av mine treninger før jul med småhundene i kveld. Var 14 dyktige hunder med. Morro å se hvordan de enkelte utvikler seg i løpet av en sesong. Noen er små og skjønner seg ikke på at de skal gå på glatte gulvet de første gangene, så når de har vokst litt til,  freser de frem i et tempo uten like! Andre synes det meste er skummelt og vil helst hjem, for så etter noen ganger, hyle og klore på døra for å få komme inn!

Figgisen er ikke så helt seg selv i dag. Han har ikke feber og spiste godt til kvelds. Glodde som en annen gullgraver inni munnen på ham i kveld. Så helt greit ut inni der. Minimalt med tannstein og fint tannkjøtt. Har fått en fiks ide om at det er noe galt med tenna hans. Får vel ta meg en tur til vet og sjekke. Så får vi svar før jeg blir helt hypokonder.

Siden det ikke ble noen trening på Malta i kveld, så tok vi en værsing her hjemme. Satte meg ned og tenkte ut den værste øvelsen vi skal gjennom, og kom fram til at det er apporteringa. Gruer meg som en liten dritt til den! Har ennå friskt i minne hvordan jeg sleit med Figaro på den. Han var den eneste av hundene på grunnferdighetskurset jeg tok som det var umulig å få til dette på. Sleit videre med denne øvelsen når vi gikk instruktørkurset. Så nå har jeg en ballast som stinker når jeg skal over på Malta. Som tidligere klikkerfantast, tenkte jeg på å shape den inn på Malta. Hadde to små økter og leppa berørte apportbukken på slutten av nr to. Hm, tenkte jeg i sofakroken etterpå. Kanskje vi skal heller spille på gjenstandinteressen og ta veien om tygging osv i steden? Som tenkt, så gjort! Lekte og tente Malta med bukken, og slang den så inn på badet. Malta freste etter, plukka opp og kom ut med den. Der ble hun møtt med godis i trynet og pluppa bukken i hendene mine. Hadde 3-4 sånne små økter i løpet av dagen. Malta ble tent på apportbukken i alle fall. På den siste økta tenkte jeg å prøve hvordan stå var, så jeg slang bukken opp i sofaen. Malta sprang oppi og hentet den tilbake. Skal ta meg noen økter i løpet av morgendagen og se om dette kan være en vei å gå. Får jeg ikke til apporteringa rett frem og uten problemer, skal jeg søke hjelp. For dette er en øvelse jeg har helt noia for, helt siden innlæring av tvangsapport ble vist meg.  Da ble jeg kvalm da:(  Det er tusen veier til Rom, men dette er definitivt ikke en vei mine hunder skal på! Så jeg stiller med en «verktøykasse» omgitt av dårlige vibrasjoner her gitt…

På søndag stille Malta i klubbkonk i bruks. Vi startet vi:) Hu gikk spor som en gud. Har aldri opplevd henne så sporsugen før! Skikkelig trøkk i lina og midt på. Ble så fornøyd at jeg glemte både dommer og våte sko! Jeg ble så ivrig at jeg lot henne ha litt for stor fart, så hun dreit i den andre sporpinnen. Den også hadde hun nok slådd på om tempoet hadde vært litt mindre. Vi gikk inn med to sporpinner og da til en åtter. Jeg var helt i himmelen, for detta var et superspor!

Budføringa i klasse D ble nok en opplevelse dommerene kommer til å huske og flire godt over leeeenge. Der ble det 0 til alle hundene. Siden alle de andre stillte til start, ja, så gjorde jeg og Malta det også, sånn for syns skyld:) Da vi hilste på figurant ba jeg han bare gaule inn hunden med en gang ved start. Jeg koblet fri Malta og både viste og gikk frem mens figurant lokket i andre enden av banen. Malta kikket seg rundt, tok en rett til høyre og bort til dommeren for å leke med ham i steden:) Ikke bare en gang, men to. Trodde jeg skulle le meg ihjel! Der fikk vi kjempekarakteren null. Tror kanskje vi må øve på budføring før vi starter neste gang:)

Tilbakeblikk

Da har jammen Malta hatt bursdag og rundet sitt første år. Hun har blitt ei trivelig, stor og staselig ung tispe. Med både positive og negative sider, det har vi jo alle! Heldigvis er det jo det positive som dominerer hos Malta. Hun er den perfekte familiehund, som i tillegg har så pass med motor at hun kan brukes «til noe fornuftig».

En må jo av og til sette seg ned og se seg litt tilbake. Da vil det blandt alle fine minner dukke opp situasjoner en kunne ha håndtert bedre og ting en kunne ha gjort anderledes. Sånn er det med alt her i livet, og sånn er det for oss som hundeeiere! En skal tenke litt over disse tingene, slik at en blir klar over dem, og hente ut den lærdom de bringer. Men, en skal ikke sette seg til og ruge og gremmes over dem. Da kommer en inn i en dårlig spiral. Ingen er perfekte! Selv ikke de som er superflinke med hund og har et hav av erfaring unngår å gjør feil. Folk som påstår slikt, må ha et utrolig stort ego. Så stort at jeg ikke gidder bry meg mer med dem. De har sluttet å lære og stagnert, synd, for en blir aldri ferdig utlært.

Jeg lever for å lære og lærer for å leve!

Figaro var så rar i kveld. Satt sammen i sofaen og jeg klødde ham litt. Da la han seg ned ved siden av meg og jeg fikk stryke og kose så mye med ham som jeg ville. Holdt på en lang stund og han sovna jammen så godt at. Har aldri hendt før! Senere på kvelden sto han ved føttene mine og da også fikk jeg klø og kose så mye som jeg villa. Blir litt på vakt her. Hva skyldes dette? Han har aldri vært noen kosegris. Glad i oppmerksomhet og kos, men så ferdig liksom. Brygger han på noe tro? Han var sprek på tur i dag, spiste godt og har verken feber eller er slapp. Får håpe han bare har en ekstremt god dag!

Mandagstrening

I dag var det full pakke. Både Kristin, Figaro og Malta ble med opp på Nissekollen for ringtrening. Figaro har så inderlig godt av å være med noen runder opp dit. Han er jo pensjonert og får være mer som han vil. Men livskvaliteten skal vedlikeholdes! Ser her bakdelen ved å bruke flowding for å få bukt på problemer. Det ser ut som hunden er habituert. Men etter en stund uten trening slår det gjennom igjen. Skal nok få bukt med Figaro igjen. Bare å ta ham med litt mer. Her er imidlertid problemet med å ha to stykker, hvor av den ene unghund. Malta har gått først og Figaro har fått blitt hjemme…pga at prioriteringen har måttet være slik. Får jeg Kristin til å bli med på ringtrening litt flere ganger bygger vi opp Figaro fort igjen, ikke så mye som skal til. Ellers får jeg ta ham med på onsdagstreningene. Han fryser sikkert ikke ihjel i bilen…

Det var ikke så mange hunder på treninga i dag. Så det var litt plass å røre seg på. Veldig godt for meg og Malta. Jeg får helt angst av å gå som sild i tønne, og Malta er ikke så godt trent ennå at hun tåler alt av forstyrrelser. Hun blir super-ukonsentrert. Men gikk bedre i dag. Fikk til noen små økter med god kontakt. Men hun har startet med å reise seg og være verdens midtpunkt under tannvisning. Har nok vært sløv i det siste til å legge på godt med forstyrrelser under sitten. Flinke meg som trener bort ting!! Men akurat den er jo lett å fikse igjen!

Forrige mandag bars det i vei for å ta appellmerket. Ville ikke innrømme at jeg var noe nervøs i det hele tatt. Men klart alle vi som skulle opp var det. Merktes godt Malta. Jeg var ute i god tid. Luftet hund og varmet henne opp. Så puttet jeg henne i bilen og trakk startnummer.  Da det var vår tur hentet jeg henne i bilen og gikk en liten snuserunde. Stilte oss til og jeg trodde alt skulle gå høvelig bra. Det første Malta gjør er å reise seg på tannvisninga; Yes, ei som vil hilse liksom; du kan se helt inn i drøvelen min bare jeg får kline med deg!! Har aldri hent før den gangen at hun har reist seg. Men det var nok til at jeg nok ble litt usikker på hvordan dette skulle gå.  Må øve meg mer der gitt. Resten gikk ikke helt optimalt, vi kunne fått til bedre om jeg ikke hadde støkket til på tannvisninga.  Men vi fikk bronsemerket med 162,5 poeng! Det er kjempegreier for oss to det:) Mye bedre enn jeg hadde håpet og trodd. Målet og håpet var å bestå. Den store drømmen var å runde 140 poeng. En stor takk til John K. Rogneslien/Tove & Oddbjørn Karlsen som gjorde denne drømmen til virkelighet for meg og Malta! Uten deres kadaverdisiplin/oppmuntring av fører, hadde jeg sullet en viss plass ennå…

Røytetiden til Malta er heldigvis snart ferdig. Nå løsner det siste på manke og hale. Får ta meg en skikkelig værsing med kam og balsam en dag, så blir vi ferdige med dette tullet. Malta er helt nedrøytet. Hun er jo nesten snau noen plasser, blir spennende å se hva som kommer om en måneds tid ja. Jeg fikk nesten panikk mens røytingen sto på som værst. Hadde akurat skiftet for fra vanlig V & H til den med laks. Malta klødde og klødde, stor hårskyer sto rundt henne! Jeg heiv meg på telefonen til oppdretter: Malta har fått lus, skabb, våteksem, schâferkløe, imunsvikt og hele pakken!!  Svaret jeg fikk var ganske enkelt og avslappet: Elin skal vi dra og trene sammen i morgen – foresten pleier de å klø litt når gamle døde hår løsner!  Det var nok bare jeg som var hønemor ja: Ser at kløen slipper taket etter som den døde pelsen forsvinner. Bra noen klarer bevare roen:) Skal tenke litt over foring/tilskudd/pelspleie til neste røyteperiode tenker jeg! Håper bare hun får tilbake noe av den fine pelsen sin, jeg liker rikhårete schäfere jeg! Men jeg kan nok ikke være sikker på at jeg får beholde det på enda over et år, lenge å vente. Pia er nå verdens fineste koseklump uansett:)