Mandagstrening

I dag var det full pakke. Både Kristin, Figaro og Malta ble med opp på Nissekollen for ringtrening. Figaro har så inderlig godt av å være med noen runder opp dit. Han er jo pensjonert og får være mer som han vil. Men livskvaliteten skal vedlikeholdes! Ser her bakdelen ved å bruke flowding for å få bukt på problemer. Det ser ut som hunden er habituert. Men etter en stund uten trening slår det gjennom igjen. Skal nok få bukt med Figaro igjen. Bare å ta ham med litt mer. Her er imidlertid problemet med å ha to stykker, hvor av den ene unghund. Malta har gått først og Figaro har fått blitt hjemme…pga at prioriteringen har måttet være slik. Får jeg Kristin til å bli med på ringtrening litt flere ganger bygger vi opp Figaro fort igjen, ikke så mye som skal til. Ellers får jeg ta ham med på onsdagstreningene. Han fryser sikkert ikke ihjel i bilen…

Det var ikke så mange hunder på treninga i dag. Så det var litt plass å røre seg på. Veldig godt for meg og Malta. Jeg får helt angst av å gå som sild i tønne, og Malta er ikke så godt trent ennå at hun tåler alt av forstyrrelser. Hun blir super-ukonsentrert. Men gikk bedre i dag. Fikk til noen små økter med god kontakt. Men hun har startet med å reise seg og være verdens midtpunkt under tannvisning. Har nok vært sløv i det siste til å legge på godt med forstyrrelser under sitten. Flinke meg som trener bort ting!! Men akurat den er jo lett å fikse igjen!

Forrige mandag bars det i vei for å ta appellmerket. Ville ikke innrømme at jeg var noe nervøs i det hele tatt. Men klart alle vi som skulle opp var det. Merktes godt Malta. Jeg var ute i god tid. Luftet hund og varmet henne opp. Så puttet jeg henne i bilen og trakk startnummer.  Da det var vår tur hentet jeg henne i bilen og gikk en liten snuserunde. Stilte oss til og jeg trodde alt skulle gå høvelig bra. Det første Malta gjør er å reise seg på tannvisninga; Yes, ei som vil hilse liksom; du kan se helt inn i drøvelen min bare jeg får kline med deg!! Har aldri hent før den gangen at hun har reist seg. Men det var nok til at jeg nok ble litt usikker på hvordan dette skulle gå.  Må øve meg mer der gitt. Resten gikk ikke helt optimalt, vi kunne fått til bedre om jeg ikke hadde støkket til på tannvisninga.  Men vi fikk bronsemerket med 162,5 poeng! Det er kjempegreier for oss to det:) Mye bedre enn jeg hadde håpet og trodd. Målet og håpet var å bestå. Den store drømmen var å runde 140 poeng. En stor takk til John K. Rogneslien/Tove & Oddbjørn Karlsen som gjorde denne drømmen til virkelighet for meg og Malta! Uten deres kadaverdisiplin/oppmuntring av fører, hadde jeg sullet en viss plass ennå…

Røytetiden til Malta er heldigvis snart ferdig. Nå løsner det siste på manke og hale. Får ta meg en skikkelig værsing med kam og balsam en dag, så blir vi ferdige med dette tullet. Malta er helt nedrøytet. Hun er jo nesten snau noen plasser, blir spennende å se hva som kommer om en måneds tid ja. Jeg fikk nesten panikk mens røytingen sto på som værst. Hadde akurat skiftet for fra vanlig V & H til den med laks. Malta klødde og klødde, stor hårskyer sto rundt henne! Jeg heiv meg på telefonen til oppdretter: Malta har fått lus, skabb, våteksem, schâferkløe, imunsvikt og hele pakken!!  Svaret jeg fikk var ganske enkelt og avslappet: Elin skal vi dra og trene sammen i morgen – foresten pleier de å klø litt når gamle døde hår løsner!  Det var nok bare jeg som var hønemor ja: Ser at kløen slipper taket etter som den døde pelsen forsvinner. Bra noen klarer bevare roen:) Skal tenke litt over foring/tilskudd/pelspleie til neste røyteperiode tenker jeg! Håper bare hun får tilbake noe av den fine pelsen sin, jeg liker rikhårete schäfere jeg! Men jeg kan nok ikke være sikker på at jeg får beholde det på enda over et år, lenge å vente. Pia er nå verdens fineste koseklump uansett:)