Tilbakeblikk

Da har jammen Malta hatt bursdag og rundet sitt første år. Hun har blitt ei trivelig, stor og staselig ung tispe. Med både positive og negative sider, det har vi jo alle! Heldigvis er det jo det positive som dominerer hos Malta. Hun er den perfekte familiehund, som i tillegg har så pass med motor at hun kan brukes «til noe fornuftig».

En må jo av og til sette seg ned og se seg litt tilbake. Da vil det blandt alle fine minner dukke opp situasjoner en kunne ha håndtert bedre og ting en kunne ha gjort anderledes. Sånn er det med alt her i livet, og sånn er det for oss som hundeeiere! En skal tenke litt over disse tingene, slik at en blir klar over dem, og hente ut den lærdom de bringer. Men, en skal ikke sette seg til og ruge og gremmes over dem. Da kommer en inn i en dårlig spiral. Ingen er perfekte! Selv ikke de som er superflinke med hund og har et hav av erfaring unngår å gjør feil. Folk som påstår slikt, må ha et utrolig stort ego. Så stort at jeg ikke gidder bry meg mer med dem. De har sluttet å lære og stagnert, synd, for en blir aldri ferdig utlært.

Jeg lever for å lære og lærer for å leve!

Figaro var så rar i kveld. Satt sammen i sofaen og jeg klødde ham litt. Da la han seg ned ved siden av meg og jeg fikk stryke og kose så mye med ham som jeg ville. Holdt på en lang stund og han sovna jammen så godt at. Har aldri hendt før! Senere på kvelden sto han ved føttene mine og da også fikk jeg klø og kose så mye som jeg villa. Blir litt på vakt her. Hva skyldes dette? Han har aldri vært noen kosegris. Glad i oppmerksomhet og kos, men så ferdig liksom. Brygger han på noe tro? Han var sprek på tur i dag, spiste godt og har verken feber eller er slapp. Får håpe han bare har en ekstremt god dag!