I dag var det mandagstrening igjen. Jeg hadde den siste av mine treninger før jul med småhundene i kveld. Var 14 dyktige hunder med. Morro å se hvordan de enkelte utvikler seg i løpet av en sesong. Noen er små og skjønner seg ikke på at de skal gå på glatte gulvet de første gangene, så når de har vokst litt til, freser de frem i et tempo uten like! Andre synes det meste er skummelt og vil helst hjem, for så etter noen ganger, hyle og klore på døra for å få komme inn!
Figgisen er ikke så helt seg selv i dag. Han har ikke feber og spiste godt til kvelds. Glodde som en annen gullgraver inni munnen på ham i kveld. Så helt greit ut inni der. Minimalt med tannstein og fint tannkjøtt. Har fått en fiks ide om at det er noe galt med tenna hans. Får vel ta meg en tur til vet og sjekke. Så får vi svar før jeg blir helt hypokonder.
Siden det ikke ble noen trening på Malta i kveld, så tok vi en værsing her hjemme. Satte meg ned og tenkte ut den værste øvelsen vi skal gjennom, og kom fram til at det er apporteringa. Gruer meg som en liten dritt til den! Har ennå friskt i minne hvordan jeg sleit med Figaro på den. Han var den eneste av hundene på grunnferdighetskurset jeg tok som det var umulig å få til dette på. Sleit videre med denne øvelsen når vi gikk instruktørkurset. Så nå har jeg en ballast som stinker når jeg skal over på Malta. Som tidligere klikkerfantast, tenkte jeg på å shape den inn på Malta. Hadde to små økter og leppa berørte apportbukken på slutten av nr to. Hm, tenkte jeg i sofakroken etterpå. Kanskje vi skal heller spille på gjenstandinteressen og ta veien om tygging osv i steden? Som tenkt, så gjort! Lekte og tente Malta med bukken, og slang den så inn på badet. Malta freste etter, plukka opp og kom ut med den. Der ble hun møtt med godis i trynet og pluppa bukken i hendene mine. Hadde 3-4 sånne små økter i løpet av dagen. Malta ble tent på apportbukken i alle fall. På den siste økta tenkte jeg å prøve hvordan stå var, så jeg slang bukken opp i sofaen. Malta sprang oppi og hentet den tilbake. Skal ta meg noen økter i løpet av morgendagen og se om dette kan være en vei å gå. Får jeg ikke til apporteringa rett frem og uten problemer, skal jeg søke hjelp. For dette er en øvelse jeg har helt noia for, helt siden innlæring av tvangsapport ble vist meg. Da ble jeg kvalm da:( Det er tusen veier til Rom, men dette er definitivt ikke en vei mine hunder skal på! Så jeg stiller med en «verktøykasse» omgitt av dårlige vibrasjoner her gitt…
På søndag stille Malta i klubbkonk i bruks. Vi startet vi:) Hu gikk spor som en gud. Har aldri opplevd henne så sporsugen før! Skikkelig trøkk i lina og midt på. Ble så fornøyd at jeg glemte både dommer og våte sko! Jeg ble så ivrig at jeg lot henne ha litt for stor fart, så hun dreit i den andre sporpinnen. Den også hadde hun nok slådd på om tempoet hadde vært litt mindre. Vi gikk inn med to sporpinner og da til en åtter. Jeg var helt i himmelen, for detta var et superspor!
Budføringa i klasse D ble nok en opplevelse dommerene kommer til å huske og flire godt over leeeenge. Der ble det 0 til alle hundene. Siden alle de andre stillte til start, ja, så gjorde jeg og Malta det også, sånn for syns skyld:) Da vi hilste på figurant ba jeg han bare gaule inn hunden med en gang ved start. Jeg koblet fri Malta og både viste og gikk frem mens figurant lokket i andre enden av banen. Malta kikket seg rundt, tok en rett til høyre og bort til dommeren for å leke med ham i steden:) Ikke bare en gang, men to. Trodde jeg skulle le meg ihjel! Der fikk vi kjempekarakteren null. Tror kanskje vi må øve på budføring før vi starter neste gang:)
Legg igjen en kommentar