Modig…..

I dag fikk jeg en fiks ide (enda en): Tenkte jeg skulle øve meg i å være modig:) Siden jeg skulle være hjemme alene i kveld og alt som kunne gå galt, hadde gått galt hele dagen, samtidlig som pågangsmotet var vell bevart, skulle jeg virkelig slå til. 

Så etter mørkets frembrudd stappet jeg hunder, kaffekanne og hodelykt i bilen og kjørte opp i marka. Var jo en kjempeidè jo! Ingen som går tur i stive kuldegrader, i bekkmørke på en lørdagskveld. Så det var frislipp av hunder med god samvittighet!

Det var riktig fint innover. Rimfrost på trærne, hundene løp som de ville og alt åndet av stillhet. Føret var helt knall, så det gikk fort innover. Etter en times tid kom jeg til å tenke på at jeg jo var mørkredd, ikke bare litt, men veeeeldig – det hadde jeg helt glemt av.

Kom masse rare tanker da: helt alene langt inni skogen med masse minusgrader. Enn om noe skjedde? Med meg eller en av hundene? Mobilen var hjemme. Helt alene ute blant masse ville dyr. Enn om hodelykta fant på å slokke? Visste knapt hvor jeg var, og i stupmørket ville det jo blitt riktig morro. Hadde jo hundene, så de ville nok funnet veien hjem, men det hadde blitt vanskelig å gå i ura uten lys ja. Så vi snudde vi, ganske fort også.

Fant ut at jeg ikke var så modig som jeg trodde jeg skulle øve meg på å bli. Trasket og gikk, kunne jo ikke begynne å springe, hadde jo ikke klart å springe fort nok. Gikk nå der og sa til meg selv at dette var jo sååå koselig, for hundene fikk seg en deilig tur uten bånd. Og det liker de jo. Ikkeno farlig i det hele tatt liksom. Hundene holdt seg stor sett innenfor lyskjegla, så jeg var ikke ensom nei. Noen ganger forann og noen ganger bak meg.

Så fryser plutselig Malta og buster seg til dobbel størrelse før hun starter med å kjefte som bare en schäfer kan. Det gjallet i dalen og skranglet i de stakkars ørene mine. Trodde hjertet skulle stoppe. Da var gode råd dyre da! Prøvde å bare gå for å sjekke om det var Malta som så spøkelser, men da knaket det i lia og Malta ble enda villere. F..n og, vi hadde gått oss på elg.

Ikke kunne jeg se hvor de var, og ikke kunne jeg springe og jage opp hundene, i tilfelle Malta kom dem for nære. Så jeg kallte inn hundene og fant frem siste rest av svunnen modighet. Satte meg ned og tok frem kaffekoppen, mens det tasslet i mørket. Trodde min siste time var kommet og tårene spratt.  Men kunne ikke gjøre annet. Ikke kunne jeg skremme hundene med å bli hysterisk, for de er heldigvis ikke redd for mørket i det hele tatt, og sånn skal det forbli!  Prøvde si til meg selv, fliiiink hundetrener, fliiiiiink hundetrener som er roooolig og avballansert, uten at det trøstet noe særlig.

Etter noe som virket lenger enn langt, roet alt seg. Ble helt stille igjen og hundene tagg snop som den mest selvfølgelige ting i verden.  Da var det ei som gikk med kjeeeempelange skritt, så rolig som mulig, tilbake til bilen. Stappet inn hundene og låste alle dørene uten å ta av ryggsekken, og sa til meg selv at detta var jo riktig dumt jo!

Konklusjonen må nesten bli: Lars Monsens eventyr er oppskrytt, i alle fall uten Lars Monsen!!

Kveldsro….

Hva er bedre enn å ha tent opp i ovnen, slengt seg på sofaen forann tv`n og ha 30 kilo varm, myk, sovende schäfer liggende i armkroken….!?

Røntgen

Ja i går fikk vi endelig røntget Malta for AA/HD. Tror jeg hadde fundert litt fo mye på dette, for i natt sov jeg nesten ikke i det hele tatt. Hver gang jeg duppet av hadde jeg mareritt om at noen røntget hånda mi…

Men resultatet skal en være fornøyd med; nå kan vi leve lykkelig i landet i (forhåpentligvis) mange, mange år:)

Fytti katta, så tung Malta ble da hun var neddopet. Ble mer som en uhåndterlig geleklump. Noe tungt som bare seig sin egen vei når hun skulle flyttes på. Jeg pleier da å løfte litt på henne, men nå fikk jeg kjenne hvordan 30 kilo egentlig kjennes ut. Hadde aldri klart det alene, så det var bra jeg hadde hjelp.

Albuebildene kom i boks på første forsøk. Var værre med hoftene, der ble det tatt 8 stk før resultatet ble bra nok for innsending. Dyrlegen og jeg var visst ikke helt samkjørt på hvordan Malta måtte vris for å ligge beint. Så på siste bilde vridde jeg til skikkelig og da kom det i boks. Var passe lei da, for hadde jo sett det jeg skulle på første bildet! I tillegg var det kaaaaldt på dyrlegehuset, var jo fredag må vite. Så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og se hva NKK velger å føre i stamboken.

Malta var på beina ganske fort, så hun fikk ikke noen «stå opp» sprøyte. Men hun var trøtt og full som f..n. Sov frem til barnetv før hun kviknet til og ble seg selv. Men så var hun godt innpakket og det var ro i huset. Figaro var kjempebekymret over tilstanden til søsteren sin. Han gikk rundt henne og kikket og undersøkte. Skrapte forsiktig og vasket som best han kunne. La seg helt inntil henne og passet på. Så da hun endelig sto opp og gikk ut på plena for å lufte seg, ja -da var han helt i hundre: beina var nesten ikke i bakken og han bjeffet i yr glede:)

Godt innpakket!

Hverdag

Da er det slutt på nyttårsfreden her og hverdagen er i full gang igjen. Kanskje like greit det? Verden går fremover liksom…?

Heldigvis er løpetiden til Malta over her, og Figaro er seg selv igjen. Nå spiser han godt og klarer være seg selv. Ganske kjedelig, i alle fall for meg, når han bare tenker på en ting! Koseklumpen til moren sin som er full av humor og kjærlighet, blir forvandlet til en testosteronbombe av uante dimensjoner. Det er kjedelig det, ikke plass til meg i hans verden da;  jeg blir degradert fra å være verdens navle til å være en hemsko…

Men løpetida her i huset går over all forventning. Ikke noe pes og fighter som ikke går å takkle på en helt kurant måte. Priser meg lykkelig over det, vet mange sliter noe helt forferdelig!

I et anfall av overmot (enda et) meldte jeg Malta på LP1. Angret meg like fort. Men, skitt au. Vi kommer i alle fall i gang – og det er det viktigste. Tar dette som trening, så får poengene komme etter hvert! Hehe: JEG TØR!!

I morgen skal Malta røntges for AA/HD. Det blir spennende, eller kanskje det ikke blir så spennende likevel… Men blir uansett godt å få vite! Er det noe som ikke ser helt riktig bra ut, kan en i alle fall legge til rette og ta forhåndsregler. Er det ingen ting som må fares varsomt med, kan en bare kjøre på med god samvittighet. Slippe å krympe seg langt inn i sjela hver gang vi trener over hinder osv.

Så, i morgen, håper pinglemora å gå fra vetten: blakk, men lykkelig – i steden for blakk og lei seg….

Til ettertanke…

En velkjent taler startet et av sine seminarer med å holde opp en 100-kroners seddel.
Med 200 tilhørere i salen spurte han: Hvem vil ha denne seddelen?
Flere rakk opp hånden.

Han fortsatte: Jeg vil gi denne seddelen til noen, men først vil jeg gjøre noe med den.
Han krøllet seddelen sammen til en kule. Så spurte han:Er det fremdeles noen som vil ha den ?
Og flere rakk hånden i været igjen.

Så tok han seddelen , la den på gulvet å tråkket den ned i det skitne gulvet. Seddelen
var nå både skrukkete og skitten. -Er det fremdeles noen som vil ha den ? Spurte han , flere hender i salen gikk i været.

Mine gode venner, sa taleren, i dag har dere lært en verdifull lekse. Uansett hva jeg gjør med denne seddelen, er det noen som vil ha den. Det er fordi dere vet verdien av den er uforandret selv om den er både skitten og skrukkete.

Mange ganger i våre liv blir vi «krøllet sammen» ,eller tråkket ned i skitten,på grunn av avgjørelser som blir tatt og omstendigheter som dukker opp. Vi føler oss kanskje verdiløse.

Men uansett hva som hender, vil du aldri miste din verdi ! Du er spesiell, glem aldri det !
La aldri gårsdagens skuffelser overskygge morgendagens drømmer.

Løpetid

Arg, så lei jeg er av løpetid nå:( Figaro er helt crazy blitt. Springer rundt som en gal, peser og piper. Mat gidder han ikke spise, det har han ikke tid til. Jokker og styrer med Malta, prøver seg både forran og bak, bare det er en flik av Malta. Han har det travelt nå, merker vel at frøkenen ikke står så mange dager til. Men jeg beundrer tålmodigheten til Malta, hun må da bli lei av «det der» som henger og slenger rundt om kring på henne, uten at det blir til noe! Kommer vel til å stramme opp broren sin når det lir litt utpå her. Sist hun var ferdig med å stå, og sa fra til Figaro om at nå var det ikke klart lenger, ble han dødelig fornærmet: Hyla og brøla som en stukken gris! Så det er morro i heimen for tiden….

Malta har fått enda mer «hår på brøstet» denne løpetiden. Er pinlig nøye med hundemøter. Vet just presis hvor jeg har min egen hund, men vet andre hvor de har sin???  Jeg kan lese min egen hund og kontrollere henne, men kan andre det???  Jeg vil aldri tillate at min hund fester negative efaringer hos andres hunder, men er andre like nøye???  Blir så lei av sledrian og likegyldighet hos hundeførere. Det er faktisk ikke den vanlige mann i gata som er værst bestandig! Kan faktisk være like ille de som en skulle forventet seg så mye mer av…

Noe teit jeg opplevde for en tid tilbake: Malta er snill med små hunder og har erfaring/vett til å behandle de varsomt. Var ei som hadde en noe ustødig voksen småhund mht store hunder. Hun lurte på om hun kunne få teste sin hund på Malta. Slippe den bort for å se om den ble sint?! Noe så teit og uforskammet! Slippe sin hund bort på Malta slik at hun eventuellt lærte at småhunder er sure og farlige??? Nei vet du hva, en plass går grensen.

Ellers så har jeg det riktig bra i dag:) I morgen skal jeg steike opp fem kilo kjøttdeig til instruktørkurs i helga. Noen som føler seg kallet?

Hverdag

Da er både jul og nyttår over og hverdagen tilbake. Begge deler tok hundene på strak arm! Heldigvis, var litt spent på Malta. Er så rart med det, hun er jo tross alt litt ny her i verden ennå:  Juletreet fikk stå i fred og rakettene var ikke noe å bry seg med:)

Det har kommet masse deilig snø og det er vi glade for. Alt blir så lyst og trivelig. Skulle vært forbudt med vinter uten snø!! Vi har utnyttet romjula godt og vært masse ute. Malta synes det er toppers å springe i nysnø! Figaro ble for til en liten(stooor) snøklump. Snøen tovet seg så innmari på ham. Jo mer jeg klemte og pillet på klumpene, jo hardere kom de tilbake. Men stakkaren er hard han, og mukker ikke før det blir så ille at det ikke går ann å gå! Etter en lang dag i marka, der snøen kladdet helt for j…, ble avgjørelsen tatt. Det måtte skje fort og brutalt før jeg ombestemte meg: Figaro opp på bordet og en kjapp runde med saksa. Så hadde han fått ny vinterfrisyre:(  Oj, oj, for noen stankelbein han har! Nesten så jeg måtte grine av resultatet, Malta måtte også kikke et par ganger ekstra på den «nye» broren sin. Men skjønhet måtte vike for det praktiske, som alltid her hos meg:/ Den nye frisyren funker som et skudd. En liten dæsj med formfett før vi går ut, og ingen klumper mer:)

Figaro som vinterhund!

 

Snømannen i marka!

 

Matpakketid.

 

Røytetiden til Malta er over og ny pels holder på å sprute frem. Jammen bra det, for hunden ble jo nesten skallet jo. Den nye pelsen som kommer nå er bare helt skjønn. Superblank og dypt gjennomfarget. Satt og så på ryggen hennes i dag i skarpt lys, fargene er bare utrolig nydelige. Nesten så jeg ble litt ærbødig da jeg strøk over den. Verdens vakreste pie såklart:)

Som forventet kom det løpetid nå. Figaro tøffer seg og er tydelig mann. Tenker som de fleste menn stort sett på en ting, i allefall nå når Malta står så fint. Malta stiller seg opp og Figaro gjør så godt han kan, men mangler en 10-20 telefonkataloger for at det skal bli full klaff! De var nå listige her en kveld: Malta brettet halen fint til side og Figaro rett på. Da han etter hvert skjønte at her ble det ingen suksess, krøp han under stuebordet for å sture. Malta kikket forvirret etter superelskeren sin, fant han under bordet og gjorde kort prosess. Tok et realt tak i halen på Figaro, dro ham frem, og stillte seg opp og ventet igjen:)