Lille Anne gikk på søndagsskolen og som regel satt hun og sov. Men denne timen fant læreren ut at han skulle ta henne litt.
– Si meg Anne, hvem var det som laget universet?
Men Anne sov. Rett bak henne satt det en liten gutt, som reddet henne. Han tok en blyant og pirket henne bak øret.
Anne våknet brått og sa (lettere irritert): – Herre Gud.
– Veldig bra, sa læreren litt overrasket.
Kanskje han hadde tatt feil av Anne.
Anne derimot sovnet med en gang igjen.
Vel, tenkte læreren, jeg prøver igjen.
– Anne hvem er vår herre og frelser?
På nytt pirket gutten Anne bak øret.
– Jesus Christ, snerret hun ut denne gangen (litt mere irritert), og sovnet på nytt.
Jaha, tenkte læreren, jeg har tatt feil, hun følger med og er ganske skarp i tillegg.
Jeg må teste henne en siste gang, bare for å sjekke.
– Si meg Anne, hva sa Maria til Josef da han hadde satt barn på henne? Gutten pirket Anne bak øret igjen. Anne freste ut i klasserommet: – Nå får det være nok, stikker du den tingen i meg igjen, så knekker jeg den i to!