Formen til Malta stiger og stiger 🙂 Heldigvis, for det var ikke noe morro da hun var syk nei! Hun er ikke syk lenger, men formen ligger litt i bero ennå etter et par uker med sykdom. Men vi nå har vi tatt opp treninga igjen. Hadde ei fin treningsøkt på lørdag sammen med «gjengen». Malta fungerte så der, og det skal en være fornøyd med, etter å ha vært syk. Har plukket innkallingen helt fra hverandre, den har kolapset 😦 Tosken meg, som har klart å trene bort den også. Det værste er at også den var en av Maltas beste øvelser. Jeg er jaggu meg verdensmester i det der! At jeg aldri lærer – slå meg selv hardt i hue! Håper vi finner den fort igjen, og da skal vi verne om den ja 🙂
Trodde jeg skulle være «snill» og bruke grilla kylling som belønning. Men det viste seg ikke å være noen slager – var bedre med noen tørrforkuler… Hu er nå litt rar noen ganger! Kongen hadde ikke vært noe morro på lange tider, men nå «virker» den igjen, og det gleder meg stort. Malta fikk seg noen runder, med gode pauser innimellom. Men hun var sliten da vi kom hjem. Hun blir mer som småungene når hun blir sliten; suttrer og surver.
I dag hadde vi oss ei treningsøkt her hjemme. Da var Malta som et tent lys. Virkelig morro å jobbe med. Hadde bare alle dager vært slik, ville det jo ikke vært noe å klage på. Men det skal dog sies, at førers form har mest å si!!
Bestemte meg for å trene rundt hopp og fremad. Hoppgreiene fungerte supert. Noe som hun tydeligvis liker og synes er gøy. Prøvde fritt hopp og det var ikke noe problem. Hun prøvde springe rundt en gang, men da hun ikke fikk lov til å ta kongen på andre siden, gjorde hun ikke det flere ganger. Om jeg justerte etterpå eller om hun skjønte sammenhengen er vel usikkert, kanskje helst det første 🙂 Så nå skal vi lempe på med forstyrrelser rundt hoppet. Fremad prøvde jeg med gobitskål bare et par ganger. Blir tull på Malta det, nesa kommer i bakken. Så vi får finne oss et tre i steden.
Malta var heit og helt med. Så jeg smidde mens jernet var varmt og fant frem apportbukken. Hun har blitt tent på bukken. Men kommer hun for høyt blir det tygging, så vi må passe å justere litt ned.