Archive for 3. oktober 2009

Høstens første snø!

oktober 3, 2009

Ja da var jammen sommeren ubønnhørlig over her i trøndelag! Tro hvor høsten ble av? Siden jeg skal jobbe denne helga og jeg feiga ut trening på øra, dro jeg med meg Malta’n opp i marka. Noen ganger ønsker man seg en litt annen rase, noe mer sofaliggende… Men jeg var godt utrustet: lue, votter og oljeregntøy! Lille-mor bryr seg ikke, samme hvor elendig været er. Jo værre, jo bedre er visst hennes motto! Jeg tror jeg har verdens eneste hund som fungerer best på trening i dårlig vær! Hun dekker i sølepytter, så vannskvetten står 🙂

Vi gikk opp fra Tjønnlia i dag. Tror det blir en av siste turene opp fra der for i år. Var så mye gjørme i starten at jeg var redd det skulle gå over fjellskoene mine! Malta er ikke så veldig «Lady-like», så hun spratt rett oppover. Har aldri sett en så skitten hund før 😦  Ble gulvvask utpå kvelden, for en kunne jo nesten sette poteter i fotfarlene til Malta. Figaro lot jeg heldigvis være hjemme. Han er helt nedrøytet nå. Badet ham her om dagen og da løsnet resten av gammelpelsen. Så nå har jeg nesten nakenhund! Og det egner seg ikke så godt i dårlig vær!

Etter som vi gikk, fant jeg ut at det var i grunnen ganske greit med tur i skikkelig dårlig vær. Måtte bare noen små justeringer til. Som at det er lurt å ha enden av vottene på innsiden av regnjakka og ikke utenpå. For da renner vannet inni dem! Fordelen var jo helt klart at jeg ikke så en eneste kjeft. I slikt vær slipper jeg å treffe på Olga som er på luftetur med Fido og usikkert lurer på om Malta har fått frokost. Eneste jeg kanskje kan treffe er Lise-Lotte med sin Vorsteh, men da er det bare å lukke øra, ta med seg bikkja og gå, så gir hun opp etter en km eller to utenfor stien uten respons….

Etter som vi gikk gled regnet over til sludd, og ganske riktig: Da vi kom litt oppover ble snøen liggende på bakken. Det syntes Malta var kult, for da ble det årets første snøballkrig! Første snøballen trodde hun var mat, men så husket hun hvordan det var. Da fikk pinner være pinner, og kongler være kongler: dem er bare for pingler! Angret meg litt for at jeg ikke hadde tatt med sporlina i sekken. For det hadde vært morro å prøvd Malta på et nedsnød spor. (Men kanskje like greit, for det var innmari kaldt!) Hun har en fantastisk nese, der ligger det evner jeg aldri kommer til å få utnyttet. Holdt på litt i sommer med å få henne til å søke under vann. Visste ikke om det gikk ann på schäfer, men går det ja! Hun fant etter hvert ut at det ikke var noen vits i å plaske rundt som en strandet fisk. Men heller ta det med ro og la nesa jobbe for seg. Ble etter hvert riktig så flink! Skal dog sies at hun ikke behøvde søke dypere enn 50-60 cm. En ting som fasinerte meg var at lukta under vann glir jo mye med vannets rettning, og med en gang nesa er under vann kan en jo ikke lukte. Så der må en beregne litt for å treffe målet. Men hun klarte på en eller annen finurlig måte dette også. Etter å ha lokalisert funnet, prøvde hun som regel bare ganske så få ganger før det ble blink! Dette var ustyrtelig morro å drive med 🙂 Noe vi helt klart skal prøve til neste sommer også!