Ja da har lille Malta klart ferdselsprøven sin! Vi gikk da riktig så bra, helt til den siste biten. Da kunne «plutselig» ikke Malta dekk under marsj, hun tok like godt en annen variant. Men det var jo noe som skurret, for da jeg ropa henne inn, måtte det dobbelt komando til: Det var nok et eller annet som sa henne langt inn hodet at noe var blitt helt feil 🙂 Hun er jo vant til å bli avbrutt om noe ikke er som det skal. Men det hadde ingen ting å si, vi besto, selv om det ble et gedigent poengras til slutt. Jeg fikk tenkt meg om og fant ut hvorfor Malta ikke la seg. Har nok hatt et aldri så lite hjelpesignal der, som jeg aldri har tenkt over på trening. Synd en må på prøve for å finne ut sånne ting, men slik er det jo for de fleste. Er kjempefornøyd jeg: Vi turde starte!! Og bonusen var jo at vi sannelig klarte det og. Men jeg hadde jo folk rundt meg som hele tiden var kjempepositive, noe som gjorde at jeg også stillte til start: Tusen takk til dere – ingen nevn, ingen glemt! Dere vet selv hvem jeg tenker på 🙂
Stikkord: ferdselsprøve, hund
Legg igjen en kommentar