En siste hilsen; RIP kjære deg!

Det var en gang tre blomster. Menneskene hadde gitt dem mange navn, og noen sa de var vokst opp under Frelserens kors. Siden hadde de spredt seg til alle land.

Da hendte det at en stor vinter kom over verden. Is og sne dekket all jord. -Hvor er det blitt av blomstene? spurte menneskene. De fleste trodde for visst de var frosset ihjel.

Vinteren varte ved, den ene dagen gikk som den andre.

-Skal det da aldri bli vår igjen? sukket folk. Men ingen så tegn til det det – frost og kulde uke etter uke. Og da de første spirene viste seg på en bar flekk, spådde kloke hoder: De kommer aldri til å klare seg! Nesten så det ut til at de kloke skulle få rett. For det kom mer frost og sne.

Menneskene ventet og lengtet. Det gikk så smått at ingen riktig merket forandringen, hvordan det begynte å tine under sneen, og de bare flekkene ble større og større. Men en vakker dag var det ikke vinter mer.

-Nå er det vår, ropte barna. Bekkene gikk fulle av vann, linerlene vippet med stjerten og barna hoppet paradis. Og til slutt sto selve sommeren for døren. Da var menneskene ute på vei og sti. Pinse var det, og et velsignet vær. Blomstene lo mot solen – grønne, blå og røde. -Hva heter de mon tro? spurte menneskene.

-Vi heter tro, håp og kjærlighet, hvisket blomstene!

(Dan Lindholm)

Romslighet

Ja nå er det lenge siden det har vært noe aktivitet her. Noe skyldes vel at jeg er født treg… Men har hatt en mega datastreik, og da måtte en ha en smule tålmodighet med finansene. Nå er alt tilbake i sin skjønneste orden igjen 🙂 Vi lever og trives alle sammen!

Maltamor nærmer seg tiden for innbillt igjen. Hun blir litt stille og fjern da. Skal en del til for å motivere lillepia i disse tider. Men har ikke noe å si, så lenge det ikke blir verre enn dette. Går jo også over igjen. Treningsiveren mitt har hatt sommerferie en stund. Kanskje like godt, for en behøver pauser innimellom. Var på banen en onsdag og hadde ei treningsøkt med O. Den motiverte, håper på flere sånne! Han sier som det er. Kaller en spade for en spade: Det der ser dumt ut, feil, ikke sånn. Passer meg perfekt. For jeg er treig og lander ofte på sånn cirka. Nøyer meg med midt på treet og er fornøyd med det. Så jeg trenger virkelig noen som gir meg et  realt spark i rompa noen ganger 🙂

Lillebror er i toppform for tiden! Han spiser som en hest, løper som en vind og kjefter som en gammel sjøulk. Det er så godt å se at ikke noe begrenser ham og at det lyser livsglede! Hadde ei økt med kjegla på begge hundene her om dagen. Figaro fikk først, og kosa seg. Så var det Malta sin tur. Hun kan ikke dette like godt og trenger litt tid på seg. Så Figaro heiv seg frem og holdt storshow med kjegla gang på gang. Måtte stenge han bort til slutt. Lille Malta trodde imidlertid at det er sånn vi skal gjøre: Storme frem og dundre inn i kjegla så den flyr vegg-i-mellom…

Jo mer jeg lærer om treningsmetoder og jo mer jeg åpner meg for folk som trener på en helt annen måte enn meg.  Jo større blir respekten min. Jeg jobber hele tiden for å bli mer og mer romslig. Tror til tider at jeg er veeeeldig romslig. Men så treffer jeg på en kant da…og må jobbe litt mer med meg selv! Men gud hvor det motiverer og frisker opp! Er livredd for å bli «satt» og ikke utvikle meg videre. Sånne grinebitere finnes det nok av her i verden!

Men du; trenger du gratis Offiice pakke, billig photoshop eller vista? Da kan du ta en titt her: smartQlol.com/share.php just delete the «Q» . Har du imidlertid nok av penger, så gå i butikken og kjøp programmene! Slik at vi som ikke er så rike kan få skumme fløten vi også….

Schäfermennesker??

Jeg fikk denne tilsendt på mail. Syntes den var ganske så morsom jeg 🙂

Det finnes flere typer schæfermennesker:

1. De du møter på utstilling som har glorete grilldresser i alle mulige farger. På ryggen har de reklame for kennelen og et stort behov for å reklamere for seg selv. De har utagerende hunder og eier henger på slep. Bilene deres er fulle av hunder og rister hver gang en stakkar går forbi. Hundene må for all del ikke lære å sitte, da kan utstillings karrieren bli ødelagt. Å gå på lydighetskurs er bortkastede penger mens de samtidig går personlig konkurs fordi de har brukt for mye penger på å reise land og strand rundt på utstillinger.

2. Skogsfolket. Har millitærfarget tøy som har sett sine beste dager og lukter vondt av sur pølse. Stolsekk bestående av jappebitt, bringkobbel, 5 konger, påvisningsline, 5 typer godbiter og 2 år gammel søppel. Skogs schæfermennesket vet best, kan alt og alle andre raser er no dritt. Du ser de aldri trener, men får høre at de er best og kan alt.

3. IPO folket. Har det siste i utstyr, gappayvester, store hundehengere, fete biler, kaktus sveis og hår under armene. Svarte solbriller, buksa dratt godt opp i ræva og en selvtilitt en løve kan misunne de. De har ikke drevet med hund før og begynte med IPO fordi det er TØFT!

Tørr helgahumor …

Lille Anne gikk på søndagsskolen og som regel satt hun og sov. Men denne timen fant læreren ut at han skulle ta henne litt.
– Si meg Anne, hvem var det som laget universet?
Men Anne sov. Rett bak henne satt det en liten gutt, som reddet henne. Han tok en blyant og pirket henne bak øret.
Anne våknet brått og sa (lettere irritert): – Herre Gud.
– Veldig bra, sa læreren litt overrasket.
Kanskje han hadde tatt feil av Anne.
Anne derimot sovnet med en gang igjen.

Vel, tenkte læreren, jeg prøver igjen.
– Anne hvem er vår herre og frelser?
På nytt pirket gutten Anne bak øret.
– Jesus Christ, snerret hun ut denne gangen (litt mere irritert), og sovnet på nytt.
Jaha, tenkte læreren, jeg har tatt feil, hun følger med og er ganske skarp i tillegg.

Jeg må teste henne en siste gang, bare for å sjekke.
– Si meg Anne, hva sa Maria til Josef da han hadde satt barn på henne? Gutten pirket Anne bak øret igjen. Anne freste ut i klasserommet: – Nå får det være nok, stikker du den tingen i meg igjen, så knekker jeg den i to!

Til ettertanke…

En velkjent taler startet et av sine seminarer med å holde opp en 100-kroners seddel.
Med 200 tilhørere i salen spurte han: Hvem vil ha denne seddelen?
Flere rakk opp hånden.

Han fortsatte: Jeg vil gi denne seddelen til noen, men først vil jeg gjøre noe med den.
Han krøllet seddelen sammen til en kule. Så spurte han:Er det fremdeles noen som vil ha den ?
Og flere rakk hånden i været igjen.

Så tok han seddelen , la den på gulvet å tråkket den ned i det skitne gulvet. Seddelen
var nå både skrukkete og skitten. -Er det fremdeles noen som vil ha den ? Spurte han , flere hender i salen gikk i været.

Mine gode venner, sa taleren, i dag har dere lært en verdifull lekse. Uansett hva jeg gjør med denne seddelen, er det noen som vil ha den. Det er fordi dere vet verdien av den er uforandret selv om den er både skitten og skrukkete.

Mange ganger i våre liv blir vi «krøllet sammen» ,eller tråkket ned i skitten,på grunn av avgjørelser som blir tatt og omstendigheter som dukker opp. Vi føler oss kanskje verdiløse.

Men uansett hva som hender, vil du aldri miste din verdi ! Du er spesiell, glem aldri det !
La aldri gårsdagens skuffelser overskygge morgendagens drømmer.

Stille kveldstund

Endelig har freden senket seg i heimen og jeg har en stille stund for meg selv. Godt når alt er rolig. Malta ligger bak meg og puster som et lokomotiv, skikkelig irriterende!! Får hun innbilt, så blir det juling: Neida, spøker bare. Husker med gru det styret det ble på min forrige schäfertispe etter hver løpetid:(  Men krysser fingrene for at Malta berger:)

På mandag var vi på fellestrening på banen. Prøvde ordentlig tannvisning for første gang. Det gikk over all forventning, så nå blir det plaging av treningskamerater fremover. På fredag begynner vi på appellmerkekurs, det gleder jeg meg stort til! Blir så fort til at jeg slurver i treningen når jeg ikke har en «hauk» sittende over meg. Hos instruktøren vi skal ha nå, går det ikke med noe slurv nei, da får en virkelig inn! Passer meg helt perfekt!

Ble oppringt av ei jeg gikk insruktørkurs med i kveld. Hun lurte på om jeg orket dra nordover og holde klikkerintroduskjonskurs. Sa jeg skulle tenke på det en ukes tid. Men har vel egentlig svaret klart. Tror ikke motivasjonen er i boks til å kjøre et slikt kurs i høst, får se til våren i steden.  Nå har jeg valp som jeg gleder meg stort over og vil legge ned tida og motivasjonen der. Dessuten er det en stund siden klikkeren var i bruk her i huset. Får ta meg en versing på Figaro og få det inn i fingrene igjen.

Vant meg caps med valgfri tekst i en konkurranse i går. Tenkte skrive på: Acillion’s Malta – the best there is! Men besinnet meg og modererte det ned til I love you. Hørtes liksom så blærete ut og kan fort tolkes galt:) Men Malta er verden beste – for meg!!

I morgen er den store D-dagen for Malta. Da er det K-test. Gleder meg til å få tatt den og krysser fingrene for at hun går gjennom. Gjør hun det ikke, er ingen skade skjedd. Mest meg som tenker og tenker når noe skal skje. Det må jeg slutte med! Heller skaffe meg så pass trening i sånne ting at de bare glir glatt forbi. Så på nyåret skal jeg melde på i kl 1 over alt i rimelig nærhet. Ikke fordi jeg tror vi klarer noe særlig lurt, men for å skaffe meg selv trening:)

Lykke

Lykke er ikke å gjøre som man vil, men ville det man gjør!

(Jøss, så klok jeg har blitt)

En liten historie:

En mann og hunden hans kom gående langs en vei. Mannen gikk og beundret omgivelsene da det plutselig gikk opp for ham at han hadde dødd natten før.
Han husket klart og tydelig at hunden som gikk ved hans side hadde dødd for flere år siden. Han begynte å fundere på hvor veien ville føre dem.
Etter en stund kom de til en høy hvit steinvegg som gikk langs den ene siden av veien. Veggen var laget av den fineste marmor. På toppen av en lang åsrygg var veggen brutt med en høy portal som glødet i sollyset. Mannen gikk av veien, og opp en brolagt sti som førte til buegangen. Der var det en port av perlemor, og innenfor kunne han skimte en sti som ledet til en ny port av ren gull.

Mannen og hunden gikk mot porten, og da han kom nærmere så han at ved den ene siden av porten satt det en mann ved et lite bord.
Da han kom nær nok sa han: ”Unnskyld meg min herre, men hvor er vi?”
”Dette er Himmelen, ” fikk han fikk til svar.
”Utrolig! Du skulle vel ikke ha litt vann å avse?” spurte mannen som kjente seg litt tørst.
”Selvfølgelig min gode mann, kom bare inn så skal jeg få servert deg litt isvann.”
Mannen ved porten gjorde en håndbevegelse og porten begynte å åpne seg. Mannen som hadde gått den lange veien pekte på hunden sin og sa: ”Kan min venn også komme inn?”
”Beklager, men vi slipper ikke inn kjæledyr”, var svaret han fikk.

Mannen tenkte seg om et lite øyeblikk, snudde, og gikk tilbake til veien. Han fortsatte på den veien han hadde gått på sammen med sin hund. De gikk en lang stund og kom til slutt til en annen åsrygg. En skitten sølete vei førte opp til en åpen gårdsgrind som så ut som den aldri hadde vært lukket. Det var ikke noe gjerde der heller, og bakenfor var det grønne enger. Da han nærmet seg porten så han en mann innenfor som lente seg mot et tre mens han leste en bok.
«Unnskyld meg!” ropte han til bokleseren, “har du noe vann å avse?”
”Ja selvfølgelig, det er en vannpumpe rett der borte”. Han pekte over til den andre siden av den grønne engen, ”kom inn!”
”Hva med min venn?” sa mannen og klappet hunden på hodet.
”Det skal stå en bolle ved pumpen”, svarte bokleseren.
De gikk gjennom porten, over den store engen, og ved en gammel håndpumpe sto det en bolle. Mannen fylte bollen og ga den til hunden sin, og drakk seg selv utørst.

Da de var ferdig, gikk han og hunden tilbake til mannen som fremdeles sto ved treet og leste. ”Hva kaller du denne plassen?” spurte mannen.
”Dette er Himmelen, ” fikk han til svar.
”Hmm, dette er forvirrende”, kommenterte mannen – ”for en annen lenger nede i veien sa at det var Himmelen!”
”Å, du mener den plassen med gull, brostein og den flotte porten? Å nei, det er Helvete det!” svarte han under treet.
”Men blir du ikke sint når de misbruker navnet på den måten?” kom det fra mannen.
”Nei, jeg kan forstå at du tror det, men vi er bare glad for at de siler ut mennesker som er villige til å forlate sin beste venn for et glass vann.”

(funnet på internett)