Påske

Ja da var påsken over for denne gang. Vi har vært utrolig heldige med været. Har stort sett vært bra. Noen regndråper har det kommet, men det har vært på ettermiddagen; så pass tåler vi! Det beste av alt, er at på Fosen var det full vår 🙂 Ikke noe snø, og fint og tørt! En vellsignelse å kunne gå hvor henn en bare ønsker!

Hundene har sprunget ut og inn nesten helt som de lyster. Vært uten bånd i ei ukes tid. Det merktes da jeg var ute med dem siste turen i sted. Da skulle begge to «lese avisa», helst to forskjellige utgaver 😦  Ble nesten helt svett jeg, men det går seg til igjen.

Jeg lurte litt på hvordan Figaro sin påskefeiring skulle bli. Han var til vetten dagen før vi dro utover og opererte i munnen sin. Så han har knasket antibiotika og smertestillende hele ferien! Men han kosa seg skikkelig. Verdens beste plass er Nes synes han 🙂 Kunne ikke hatt bedre rehab han nei!

Figaro koser seg!

Skuer ut over sitt rike.

 

Malta har vært i storslag og turbo hele påsken. Feiler ingen ting den der kroppen nå nei! Hu får god hjelp til å holde adrenalinet oppe, så her skal det jaggu jobbes! Ikke rart hu synes mora er surepompen noen ganger…

Turbo!

 

I går da hundene var ute på siste tisserunde, kom f..n meg grevlingen på besøk igjen. Vi hadde to på en liten visitt i fjor sommer, men da var det nok et uhell at de kom helt ned til husene. Den gang var det to stk som sloss og ikke ensa hvor de var. I går kveld var nok ikke noe uhell. Begge hundene var på fremsiden av huset, mens jeg sto på trappa. Hørte at han kom på baksiden gjennom bringebærbuskene, ganske så målbevisst. Jeg stillte meg på sida av huset og ropa til ham. Regnet med at det skulle være nok til at han snudde. Men da ble det ingen stopp, men heller masse ulyder! Huff a meg, da gikk det fort: Malta startet opp som et uvær, stor, stygg og brølende etter grevlingen. Lille Figaro, som ikke hadde fått så helt med seg hva som skjedde, la etter søstra si han, bjeffende som best han kunne. Heldigvis hadde jeg så pass innkalling på hundene at de snudde og kom inn kjappt. Figaro hadde ikke vært verd fem sure sild i møte med grevling og Malta har besøkt dyrlege nok på ei stund nå!!

Håper det bare var et streifdyr. Liker ikke at sånn stygghet kommer helt ned til husene. På nabogården er det jo små barn som leker alene i skogen også….

Jeg har visst en stund at Malta kan vokte tungt, men at hun skulle oppvise et slikt mot, det hadde jeg nå ikke drømt om. Trodde ikke hun hadde noe mot jeg…men har nok arvet noen gener lell. Hun er i ei rivende utvikling psykisk for tiden, ser forandring på henne fra uke til uke. Er mer som en berg og dalbane dette, en vet ikke hva som er rundt neste sving og heller ikke hvor det ender. Spennende, men også litt skummelt…. 🙂

Fine pia!

Frisk igjen :)

Formen til Malta stiger og stiger 🙂 Heldigvis, for det var ikke noe morro da hun var syk nei! Hun er ikke syk lenger, men formen ligger litt i bero ennå etter et par uker med sykdom. Men vi nå har vi tatt opp treninga igjen. Hadde ei fin treningsøkt på lørdag sammen med «gjengen». Malta fungerte så der, og det skal en være fornøyd med, etter å ha vært syk. Har plukket innkallingen helt fra hverandre, den har kolapset 😦 Tosken meg, som har klart å trene bort den også. Det værste er at også den var en  av Maltas beste øvelser. Jeg er jaggu meg verdensmester i det der! At jeg aldri lærer – slå meg selv hardt i hue! Håper vi finner den fort igjen, og da skal vi verne om den ja 🙂

Trodde jeg skulle være «snill» og bruke grilla kylling som belønning. Men det viste seg ikke å være noen slager – var bedre med noen tørrforkuler… Hu er nå litt rar noen ganger! Kongen hadde ikke vært noe morro på lange tider, men nå «virker» den igjen, og det gleder meg stort. Malta fikk seg noen runder, med gode pauser innimellom. Men hun var sliten da vi kom hjem. Hun blir mer som småungene når hun blir sliten; suttrer og surver.

I dag hadde vi oss ei treningsøkt her hjemme. Da var Malta som et tent lys. Virkelig morro å jobbe med. Hadde bare alle dager vært slik, ville det jo ikke vært noe å klage på. Men det skal dog sies, at førers form har mest  å si!!

Bestemte meg for å trene rundt hopp og fremad. Hoppgreiene fungerte supert. Noe som hun tydeligvis liker og synes er gøy. Prøvde fritt hopp og det var ikke noe problem. Hun prøvde springe rundt en gang, men da hun ikke fikk lov til å ta kongen på andre siden, gjorde hun ikke det flere ganger. Om jeg justerte etterpå eller om hun skjønte sammenhengen er vel usikkert, kanskje helst det første 🙂 Så nå skal vi lempe på med forstyrrelser rundt hoppet. Fremad prøvde jeg med gobitskål bare et par ganger. Blir tull på Malta det, nesa kommer i bakken. Så vi får finne oss et tre i steden.

Malta var heit og helt med. Så jeg smidde mens jernet var varmt og fant frem apportbukken. Hun har blitt tent på bukken. Men kommer hun for høyt blir det tygging, så vi må passe å justere litt ned.

Stigende form

Endelig holder Malta på å komme seg 🙂 Hun følger med på det som skjer og vil gjerne være aktiv, men trenger til å hvile mer enn vanlig. Fikk ut på en liten tur i dag og da kosa hun seg. Formen har blitt så pass bra at hun igjen gjør noen «hyss», og er like overrasket som vanlig etterpå; «faen morsan var jo her jo…»

 

Figaro fin gutt

Malta tar seg en hvil

Et lite go`bit søk

Syke hunder

Ja da har det vært en runde med syke hunder her. Begge to fikk seg en runde med kennelhoste. Må være et sikkert vårtegn? Hver vår dukker jo kennelosten opp. Er to år siden sist jeg hadde det på hundene mine, men nå var det vår tur igjen. Figaro var tufs en ukes tid, så kom go`formen tilbake. Malta hadde det bare lett. Men på lørdag gikk hun ned for telling. Plutselig ligger hun og piper i kroken sin. Småkvalm og ekkelt i halsen hennes. Ja, ja tenker jeg, sikkert litt sliten og putter henne oppi sofaen. Men der ble jo hunden liggende 😦 Målte feberen utover kvelden og den steig og steig. Utpå kvelden kom den opp mot42 grader. Da ringte jeg dyrlegevakta. Men der var det en viss dyrlege som kosa seg godt under dyna, og ikke hadde noen planer om å stå opp nei. Syntes det var skummelt å sitte der med hund som hadde så høy feber, selv om jeg visste hva det sannsynligvis kom av. Så jeg ringte oppdretter og lurte på hva jeg skulle ta meg til? Vent litt, fikk jeg høre, ringer på deg om fem minutter. Og vips! så var dyreklinikken åpen 🙂 Jammen kom oppdretter ned på klinikken for morals støtte, enda det var midt på natta…

Så, Malta ble lyttet og klemt på. Fikk målt tempen enda en gang og satt sprøyte i nakken. Snille Malta, som sikkert var helt tullerusk i hodet, sa ingen ting, sto bare så fint der med to hengører og lot det stå til.

Det ble noen påfølgende stille dager i heimen gitt. Malta lå rett ut i sofaen og knasket antibiotika, og Figaro syntes hun var kjedelig som ikke gadd stå opp. Men nå holder heldigvis formen hennes på å snu. Hun har vært ute på noen tisseturer i dag og spiser litt.  Snoker litt go`biter og tatt seg en titt i lekekurven sin. Slapp henne ut på jordet et kvarters tid i kveld, og det var mer enn nok. For ettpå har hun ligget og sovet.

Gleder meg til til hun blir frisk igjen 🙂

Elgtrening

Malta ligger helt utslått ved føttene mine. Hun har hatt et par fine og slitsomme dager. Fått brukt både kropp og topplokk godt. Så nå er hun fornøyd og jeg har kjempegod samvittighet 🙂

I går var vi på trening og fikk full uttelling. Var miljøtrening til gangs. Etterpå fikk hun springe løs sammen med fire andre hunder i snøen. Den ene var en liten og kjapp en, som også synes noe av det beste her i verden er å springe fort og mye! Så det var midt i blinken for Malta 🙂

Treninga går litt trått om dagene, men så er det to mnd siden siste løpetid, suuuuk. Tror jeg skal ha gutt neste gang, eller kanskje ikke… Var sammen med E. i dag på Brundalen. Gikk tur og trente litt. Skulle ta noe enkelt før jeg putta Malta i bilen, noe som garantert ville være en høydare. Jo,jo. Satte ned Malta og skulle ta en innkalling. Kom brøler jeg, og så sitter Malta der og har blitt helt døv. På dobbeltkomando kom hun tasslende. Tullepia mi. Prøvde en gang til for å sjekke ståa, og just det samme skjedde. Så, da var det bare å pelle sund øvelsen og starte på nytt. Men, men, er jo bare en peiode dette, så blir alt som før igjen. Bare så irriterende. For ingen er vel så kjapp og flink som Malta er til vanlig!

Etter trening, kaffe og røyk slapp vi løs hundene på en liten tissetur. Her er det ferske elgspor sier E. midt på plena. Neida, sier jeg, det er så mørkt at du ser syner du! Men så sporer lille M. og spisser seg til. Svupp, alle hundene i bånd. For det var jo klin mørkt og vi hørte det tusslet i skogen. Stillte oss til midt på parkeringa for å se om vi kunne se noe, og da kom elgene gående inn i lyset. Helt rolig gikk de nå der og kikket på oss. Ikke redde enda vi snakket og pekte, og det kjørte biler på parkeringa. Håper snøen klapper sammen snart i marka og elgen forsvinner opp. For det er ikke noe gøy når de kommer helt ned til husene og ikke skyr folk eller hunder!

Debutert i LP.

Da har vi debutert i LP:) Det gikk over all forventning! Ting stemte og alt gikk på skinner. Var kjempeheldig. Feigstartet og valgte et superlite stevne. Men er jo ikke den første som gjør det. Nå sitter jeg her og samler erfaringer. Tror jeg hadde en oppkjøring som passet Malta, får prøve å gjøre det samme neste gang. Ha samme fokus da også. Men giri land, hvem husker…

Nå er det bånd-trening som har stått i fokus de siste dagene. Virker som et skudd det. Var kjempeherlig å gå tur de to siste dagene. Ha 30 kilo som går som en drøm, det er überskjønt det! Så får vi se hvor flink vi er til å følge opp da. Men at det er godt, skal være sant og visst. Kjører på ganske bra nå i starten, og det får jo pussige bivirkninger: I går ropte en mann på oss og lurte på om Malta var en politihund:)

Fikk autorisasjonen som figurant på k-test/FA/MH i postkassa i dag. Det tok jammen lang tid gitt. Vil vel egentlig si at jeg har gått figurant uten å ha vært godkjent det, om en skal være firkantet. Men nå er det formellt i orden:)

I samme postkasse lå avlesningen fra NKK på albuene til Malta, der var det fritt og fint. Så nå er det også i orden:)

Tørr helgahumor …

Lille Anne gikk på søndagsskolen og som regel satt hun og sov. Men denne timen fant læreren ut at han skulle ta henne litt.
– Si meg Anne, hvem var det som laget universet?
Men Anne sov. Rett bak henne satt det en liten gutt, som reddet henne. Han tok en blyant og pirket henne bak øret.
Anne våknet brått og sa (lettere irritert): – Herre Gud.
– Veldig bra, sa læreren litt overrasket.
Kanskje han hadde tatt feil av Anne.
Anne derimot sovnet med en gang igjen.

Vel, tenkte læreren, jeg prøver igjen.
– Anne hvem er vår herre og frelser?
På nytt pirket gutten Anne bak øret.
– Jesus Christ, snerret hun ut denne gangen (litt mere irritert), og sovnet på nytt.
Jaha, tenkte læreren, jeg har tatt feil, hun følger med og er ganske skarp i tillegg.

Jeg må teste henne en siste gang, bare for å sjekke.
– Si meg Anne, hva sa Maria til Josef da han hadde satt barn på henne? Gutten pirket Anne bak øret igjen. Anne freste ut i klasserommet: – Nå får det være nok, stikker du den tingen i meg igjen, så knekker jeg den i to!

Modig…..

I dag fikk jeg en fiks ide (enda en): Tenkte jeg skulle øve meg i å være modig:) Siden jeg skulle være hjemme alene i kveld og alt som kunne gå galt, hadde gått galt hele dagen, samtidlig som pågangsmotet var vell bevart, skulle jeg virkelig slå til. 

Så etter mørkets frembrudd stappet jeg hunder, kaffekanne og hodelykt i bilen og kjørte opp i marka. Var jo en kjempeidè jo! Ingen som går tur i stive kuldegrader, i bekkmørke på en lørdagskveld. Så det var frislipp av hunder med god samvittighet!

Det var riktig fint innover. Rimfrost på trærne, hundene løp som de ville og alt åndet av stillhet. Føret var helt knall, så det gikk fort innover. Etter en times tid kom jeg til å tenke på at jeg jo var mørkredd, ikke bare litt, men veeeeldig – det hadde jeg helt glemt av.

Kom masse rare tanker da: helt alene langt inni skogen med masse minusgrader. Enn om noe skjedde? Med meg eller en av hundene? Mobilen var hjemme. Helt alene ute blant masse ville dyr. Enn om hodelykta fant på å slokke? Visste knapt hvor jeg var, og i stupmørket ville det jo blitt riktig morro. Hadde jo hundene, så de ville nok funnet veien hjem, men det hadde blitt vanskelig å gå i ura uten lys ja. Så vi snudde vi, ganske fort også.

Fant ut at jeg ikke var så modig som jeg trodde jeg skulle øve meg på å bli. Trasket og gikk, kunne jo ikke begynne å springe, hadde jo ikke klart å springe fort nok. Gikk nå der og sa til meg selv at dette var jo sååå koselig, for hundene fikk seg en deilig tur uten bånd. Og det liker de jo. Ikkeno farlig i det hele tatt liksom. Hundene holdt seg stor sett innenfor lyskjegla, så jeg var ikke ensom nei. Noen ganger forann og noen ganger bak meg.

Så fryser plutselig Malta og buster seg til dobbel størrelse før hun starter med å kjefte som bare en schäfer kan. Det gjallet i dalen og skranglet i de stakkars ørene mine. Trodde hjertet skulle stoppe. Da var gode råd dyre da! Prøvde å bare gå for å sjekke om det var Malta som så spøkelser, men da knaket det i lia og Malta ble enda villere. F..n og, vi hadde gått oss på elg.

Ikke kunne jeg se hvor de var, og ikke kunne jeg springe og jage opp hundene, i tilfelle Malta kom dem for nære. Så jeg kallte inn hundene og fant frem siste rest av svunnen modighet. Satte meg ned og tok frem kaffekoppen, mens det tasslet i mørket. Trodde min siste time var kommet og tårene spratt.  Men kunne ikke gjøre annet. Ikke kunne jeg skremme hundene med å bli hysterisk, for de er heldigvis ikke redd for mørket i det hele tatt, og sånn skal det forbli!  Prøvde si til meg selv, fliiiink hundetrener, fliiiiiink hundetrener som er roooolig og avballansert, uten at det trøstet noe særlig.

Etter noe som virket lenger enn langt, roet alt seg. Ble helt stille igjen og hundene tagg snop som den mest selvfølgelige ting i verden.  Da var det ei som gikk med kjeeeempelange skritt, så rolig som mulig, tilbake til bilen. Stappet inn hundene og låste alle dørene uten å ta av ryggsekken, og sa til meg selv at detta var jo riktig dumt jo!

Konklusjonen må nesten bli: Lars Monsens eventyr er oppskrytt, i alle fall uten Lars Monsen!!

Kveldsro….

Hva er bedre enn å ha tent opp i ovnen, slengt seg på sofaen forann tv`n og ha 30 kilo varm, myk, sovende schäfer liggende i armkroken….!?

Røntgen

Ja i går fikk vi endelig røntget Malta for AA/HD. Tror jeg hadde fundert litt fo mye på dette, for i natt sov jeg nesten ikke i det hele tatt. Hver gang jeg duppet av hadde jeg mareritt om at noen røntget hånda mi…

Men resultatet skal en være fornøyd med; nå kan vi leve lykkelig i landet i (forhåpentligvis) mange, mange år:)

Fytti katta, så tung Malta ble da hun var neddopet. Ble mer som en uhåndterlig geleklump. Noe tungt som bare seig sin egen vei når hun skulle flyttes på. Jeg pleier da å løfte litt på henne, men nå fikk jeg kjenne hvordan 30 kilo egentlig kjennes ut. Hadde aldri klart det alene, så det var bra jeg hadde hjelp.

Albuebildene kom i boks på første forsøk. Var værre med hoftene, der ble det tatt 8 stk før resultatet ble bra nok for innsending. Dyrlegen og jeg var visst ikke helt samkjørt på hvordan Malta måtte vris for å ligge beint. Så på siste bilde vridde jeg til skikkelig og da kom det i boks. Var passe lei da, for hadde jo sett det jeg skulle på første bildet! I tillegg var det kaaaaldt på dyrlegehuset, var jo fredag må vite. Så nå er det bare å smøre seg med tålmodighet og se hva NKK velger å føre i stamboken.

Malta var på beina ganske fort, så hun fikk ikke noen «stå opp» sprøyte. Men hun var trøtt og full som f..n. Sov frem til barnetv før hun kviknet til og ble seg selv. Men så var hun godt innpakket og det var ro i huset. Figaro var kjempebekymret over tilstanden til søsteren sin. Han gikk rundt henne og kikket og undersøkte. Skrapte forsiktig og vasket som best han kunne. La seg helt inntil henne og passet på. Så da hun endelig sto opp og gikk ut på plena for å lufte seg, ja -da var han helt i hundre: beina var nesten ikke i bakken og han bjeffet i yr glede:)

Godt innpakket!