Ja da har vi lagt oss i hardtrening til apellen. Det kommer til å bli litt av en utfordring! Malta er så innbillt at fysjom, helt fjern i hodet sitt. Hun får med seg ca halvparten av det vi gjør:) Her om dagen hadde jeg henne løs mens vi trente. Løste henne ut og gikk fra henne og snudde ryggen til. På plass brølte jeg og sto der og venta…og venta. Fanken, hvor er hunden tenkte jeg? Holdt på å snubble over henne i det jeg snudde meg, for hun hadde satt seg på plass bak meg! Har aldri hendt før:/ Men vi trener i vei, for jeg vet – at plutselig løsner det. Trener litt bakpartskontroll, og den holder hun på å finne ut av. Snedig, fra å ha en hund som nesten ikke kommer seg opp i sofaen fordi hun vet ikke hvor baklabbene er, til å få en hund som klarer justere seg inn om jeg feiler henne for ukorrekt «plass». Så noe går da inn på kosepia til moren sin:) Men hun er noe fjern ja: Gikk tur med begge hundene i bånd. Figaro fant noe fint å snuse på langs høyre side av stien, og Malta noe på venstre side. Plutselig kikker Malta opp og blir helt i hundre: Wow en anna hund!!!!! For så å synke slukøret sammen: Fanken det var jo bare broren jo – og han har vi gått sammen med hele tiden:(