Ja da har det vært en runde med syke hunder her. Begge to fikk seg en runde med kennelhoste. Må være et sikkert vårtegn? Hver vår dukker jo kennelosten opp. Er to år siden sist jeg hadde det på hundene mine, men nå var det vår tur igjen. Figaro var tufs en ukes tid, så kom go`formen tilbake. Malta hadde det bare lett. Men på lørdag gikk hun ned for telling. Plutselig ligger hun og piper i kroken sin. Småkvalm og ekkelt i halsen hennes. Ja, ja tenker jeg, sikkert litt sliten og putter henne oppi sofaen. Men der ble jo hunden liggende 😦 Målte feberen utover kvelden og den steig og steig. Utpå kvelden kom den opp mot42 grader. Da ringte jeg dyrlegevakta. Men der var det en viss dyrlege som kosa seg godt under dyna, og ikke hadde noen planer om å stå opp nei. Syntes det var skummelt å sitte der med hund som hadde så høy feber, selv om jeg visste hva det sannsynligvis kom av. Så jeg ringte oppdretter og lurte på hva jeg skulle ta meg til? Vent litt, fikk jeg høre, ringer på deg om fem minutter. Og vips! så var dyreklinikken åpen 🙂 Jammen kom oppdretter ned på klinikken for morals støtte, enda det var midt på natta…
Så, Malta ble lyttet og klemt på. Fikk målt tempen enda en gang og satt sprøyte i nakken. Snille Malta, som sikkert var helt tullerusk i hodet, sa ingen ting, sto bare så fint der med to hengører og lot det stå til.
Det ble noen påfølgende stille dager i heimen gitt. Malta lå rett ut i sofaen og knasket antibiotika, og Figaro syntes hun var kjedelig som ikke gadd stå opp. Men nå holder heldigvis formen hennes på å snu. Hun har vært ute på noen tisseturer i dag og spiser litt. Snoker litt go`biter og tatt seg en titt i lekekurven sin. Slapp henne ut på jordet et kvarters tid i kveld, og det var mer enn nok. For ettpå har hun ligget og sovet.
Gleder meg til til hun blir frisk igjen 🙂
Elins verden 