Ja da var det siste gang av apellmerkekurset over. Neste gang skal vi se om vi får noe bronsjemerke:) Rart, men nå er jeg ikke noe nervøs i det hele tatt. Jeg vet hva Malta kan og hva hun er svak på! Kanskje nervøsiteten forsvant med den vissheten? Har vi en god dag klarer vi prøven bra, men har vi en dårlig dag, kan det gå på trynet. Dette er jo kun fem uthevede minutter, som ikke kan beskrive den hele og fulle sannhet. Vi har kommet godt i gang med lydigheten. Jeg får drive med det jeg elsker: hund – og Malta får trimmet hjernecellen sin slik at hun ikke går bananas:) Så får bronsjemerket bli som det blir. Vi starter i LP1 på nyåret lell! (sier jeg nå og er tøff i tryet, hehe)
I et anfall av overmot meldte jeg Malta på klubbmesterskap i bruks. Det er overmot det! Har ikke gått noe spor i sommer/høst jo. Malta driter i sporpinner og budføring har vi ikke begynt på:) Fjorten dager å fikse det på, nope, blir ikke bra nei! Men noen må være sist så. Får jeg til å trene noen spor med Malta, starter vi naturligvis. Uten det, trekker jeg henne. Hun er nå påmeldt, så får vi se hva tiden og formen rekker på 14 dager:)
I helga hadde vi noen fine turer. På søndag ruslet vi en tur på kaia. Flott miljøtrening! Malta fikk se et tog i fart på helt nært hold. Hun kikket og kikket, lurte visst fælt på hvorfor den blikkboksen bråkte sånn. Hun ble ikke skeptisk/redd eller noe, bare forundret.
På søndag tuslet vi en tur på vikåsen. Stille og rolig, lite folk, så hundene fikk være mest løse. Fant oss en fin plass i sola og brente bål. Hunder, hår og alt av tøy stinker bål etterpå, men koselig til tusen! Malta har stor respekt for bål, men satt likevel noe nære; for plutselig ser jeg at det ryker bak ene øret hennes. Knipset bort gloa som hadde landet der og ingen ting vises. Men fytti katta som det luktet!
Rasteplass
Vind i pelsen
Ligner på en ulv.
Elins verden 