Iskaldt

Jøje meg, så kaldt det er ute! Var ikke slik det skulle være 😦 Har jo blitt så bortskjemt med finvær og t-shirt temperatur, at overgangern til normalen ble stooor! Gikk med ullhansker på tur i dag!  Malta har vært litt dårlig i magen noen dager og bare tatt livet med ro. Men i dag var formen bedre. Det vises så godt på henne når hun ikke er i form. Til vanlig er hun jo en skikkelig glad-hund, og en ser det lyser livsglede av øynene hennes. Men når hun er tufs, blir hun til en bitte liten koseklump, som det er ingen ting med liksom.  Jeg er så vant til at Malta alltid er klar, samme når og hva jeg vil – så er hun med. Slik at de få gangene hun ikke er helt seg selv, ja da vet jeg ikke så helt hva jeg skal ta meg til. Det må være eneste gangene i hele verden jeg kan finne på å kjede meg 🙂

Ved demningen.

I dag var formen til Malta en god del bedre, så vi prøvde oss på en liten tur i marka. Vi gikk ikke så langt og heller ikke så fort, men Malta satte tydelig pris på å få være ute. Hun måtte på do litt for ofte, noe som nok var plagsomt, men kosa seg lell. Var godt å få kommet seg ut en tur 🙂

Men så måtte hun jo naturligvis finne seg en menneskebæsj og ei gammel pølsepakke + at hun forsynte seg med et par grønne epler da vi kom hjem, så vi har nok rennermage enda et døgn – uflaks!

Snart apellmerkeprøve

Ja da var det siste gang av apellmerkekurset over. Neste gang skal vi se om vi får noe bronsjemerke:) Rart, men nå er jeg ikke noe nervøs i det hele tatt. Jeg vet hva Malta kan og hva hun er svak på! Kanskje nervøsiteten forsvant med den vissheten? Har vi en god dag klarer vi prøven bra, men har vi en dårlig dag, kan det gå på trynet. Dette er jo kun fem uthevede minutter, som ikke kan beskrive den hele og fulle sannhet. Vi har kommet godt i gang med lydigheten. Jeg får drive med det jeg elsker: hund – og Malta får trimmet hjernecellen sin slik at hun ikke går bananas:) Så får bronsjemerket bli som det blir. Vi starter i LP1 på nyåret lell! (sier jeg nå og er tøff i tryet, hehe)

I et anfall av overmot meldte jeg Malta på klubbmesterskap i bruks. Det er overmot det! Har ikke gått noe spor i sommer/høst jo. Malta driter i sporpinner og budføring har vi ikke begynt på:) Fjorten dager å fikse det på, nope, blir ikke bra nei! Men noen må være sist så. Får jeg til å trene noen spor med Malta, starter vi naturligvis. Uten det, trekker jeg henne. Hun er nå påmeldt, så får vi se hva tiden og formen rekker på 14 dager:)

I helga hadde vi noen fine turer. På søndag ruslet vi en tur på kaia. Flott miljøtrening! Malta fikk se et tog i fart på helt nært hold. Hun kikket og kikket, lurte visst fælt på hvorfor den blikkboksen bråkte sånn. Hun ble ikke skeptisk/redd eller noe, bare forundret.

På søndag tuslet vi en tur på vikåsen. Stille og rolig, lite folk, så hundene fikk være mest løse. Fant oss en fin plass i sola og brente bål. Hunder, hår og alt av tøy stinker bål etterpå, men koselig til tusen! Malta har stor respekt for bål, men satt likevel noe nære; for plutselig ser jeg at det ryker bak ene øret hennes. Knipset bort gloa som hadde landet der og ingen ting vises. Men fytti katta som det luktet!

Rasteplass

Vind i pelsen

Ligner på en ulv.

Høstferie

Nå har vi hatt noen fine dager på hytta. Været var litt opp og ned. Etter nøye sømfaring av værmeldinga ble ene dagen utpekt som turdag. Som planlagt, så gjort; vi pakket sekk og tuslet opp i fjellet. Kjempeherlig, ikke en sjel å se og stille og fredelig var det! Noen bilder:

Malta har pause.

Mye valp ennå.

I utvikling.

Figaro sliten.

Mat snart??

Fin gutt!

 

Malta har blitt trent regelmessig fra hun var liten. Nå når hun er pubertetslus og dagene blir for kjedelige, blir hun fort veldig «kreativ». Finner heldigvis ikke på så mye destruktivt, men kan være plagsom nok. Hun har fått det med å hente ting. Helst doruller for «å hjelpe til», men går ikke det tar hun hva hun finner. Sokker, papirlapper, leketøy osv. Får hun ikke oppmerksomhet når hun har vært så flink å hente, blir det småbiter av tingen. Veldig morsomt når vi er på besøk:/ Men pia blir hun, bare moren får litt tid. Har litt (veldig) dårlig samvittighet når jeg ser hun begynner slik, det er jo min egen skyld, dette er jo en brukshund for svingende. Gleder meg til formen min blir stigende, da skal jeg virkelig bryne henne. Hun er utrolig morsom å holde på med:) De siste ukene har hun imidlertid ikke vært så veldig festlig med innbillten sin. Vært noe som dette:

...huh??...

Når hunden er som dette går det heller trått. Greit at en ikke skal la de få holde på i sin egen verden, men dette er tross alt hormoner. Så får hver og en selv leke gud og overstyre dem så godt en kan. Nå ser det imidlertid ut til at det værste er over hos Malta for denne gang. Får prøve å være litt mer føre var etter neste løpetid. Hadde henne ut på plena i dag en halv time tid og da fungerte hun ganske ok. Så NÅ har jeg god samvittighet nå, droget ligger rett ut som et slakt:)

Blir spennende å se hva de andre på apellmerkekurset har fått til på søndag. Vi har kommet godt i gang med bakpartskontrollen og «på plass» uten noen form for hjelp eller forsterkning. Har en følelse av at jeg blir drillet på komandering. Jeg suller som regel i min egen verden og «gjør noe småtteri» før jeg utfører ordre, hehe. Pleier drille andre i å gjenta ordren inni hodet sitt før de gjør noe som helst, jeg gjør jo også det. Bare at jeg gjør noe annet likevel:) Men vi skal nok få det til!

Skal gå figurant på MH i morgen. Kjennes i grunn ikke så veldig lurt ut akurat nå. Men i morgen er en ny dag og MH er jo kjempeinteresangt. Så det blir nok morsomt! Været er meldt ok, så da slipper en i alle fall billig unna.

Tur i marka.

I dag har vi hatt en virkelig flott dag i marka! Høsten viste seg fra sin beste side. Jeg elsker høsten, beste årsiden som finnes! Lufta er klar, passe varmt, og så finner en mat ute i skogen – da kan det jo ikke bli bedre. Med tre hunder fulle av overskuddsenergi stablet vi oss inn i bilen og kjørte til en plass der jeg av erfaring vet det er lite folk. Det stemte på en prikk, vi fikk marka for oss selv! Så 4 meter inn i skogen slapp vi hundene og da ble det liv. De spratt og raste rundt oss som noen olja lyn. Var bare å passe seg om en ikke ville bli sprunget ned. Figaro prøvde å henge på, men fant ut at det var best å holde seg unna stankelbeinene til jentene!

Snop på gang!

 

Gode Bali har funnet seg så godt til rette at hun også fikk løpe fritt. Hun kommer hele tiden og søker kontakt med meg nå. Lystrer innkalling ganske ok. Men så har jeg kjørt ganske «safe» og ikke hatt forstyrrelser rundt oss, den sjangsen tar jeg ikke med lånt hund! Etter å ha rast fra seg, sullet alle tre hundene med hvert sitt. Vi satte oss på trammen til ei gammel hytte og rastet. Matpakke smaker så mye bedre ute i det fri. Bali ble meget glad da hun oppdaget at på tur sitter vi sammen, og vi deler matpakke – både to og firebeinte! Bali synes nok vi er ganske forskrudde. Her er alt rolig og ukontrollert herjing foregår kun korte perioder, når jeg bestemmer at nok er nok. ja da er det stopp! Men hun beg. å skjønne det nå, og finner heller på småtteri selv. Går og snuser litt. Kikker bak kratt og tuer. I dag ga jeg henne en pinne som hun gikk stolt rundt med. TA elsker å hive pinner etc langt ned i ura og sende Malta i søk. Dette skjønte ikke Bali noe av. Men hun kom nå inn med pinnen sin av og til og da ble det en liten drakamp på henne også. Figaro gidder ikke sånt på tur, han vil heller slappe av eller sitte og tigge etter mat.

Pene Balimora!

Videre innover ligger det ei skikkelig gjørmemyr. Der plasket jentene rundt som noen frosker. De ble helt grå på null tid. Har hørt historier om hengmyrer i bymarka, så hjertet mitt var litt opp i halsen og jeg fulgte med som en hauk. Men jentene koste seg og så ut som to gråbein. Vi gikk innover til et vann og der badet hundene. Bali hoppet og spratt, var virkelig i sitt ess! Morro å se på:) Nå begynner Bali å bli så trygg her at det dukker opp «drittunge-fakter». Men det er greit og forventet, tyder på at hun er trygg. Hun prøvde seg et par ganger med tull på tur i dag, men aksepterte sånn noen lunde at slik gjør vi ikke – selv om det satt litt langt inn:) Jeg synes mer og mer om den der hunden. Hun viser mot, styrke og en fantastisk form for humor. Jeg har lurt i henne blomstermedisin denne uken og det har nok vært med på balansere henne en hel del. Kommer til å bli rart å måtte gi henne tilbake når moren og faren kommer hjem fra tyskland ja. Men sånn er det bare og mine to har nok blitt litt forsømt disse dagene. Men jeg leverer henne tilbake med meget god samvittighet – hun har hatt det godt her!