Ja da var påsken over for denne gang. Vi har vært utrolig heldige med været. Har stort sett vært bra. Noen regndråper har det kommet, men det har vært på ettermiddagen; så pass tåler vi! Det beste av alt, er at på Fosen var det full vår 🙂 Ikke noe snø, og fint og tørt! En vellsignelse å kunne gå hvor henn en bare ønsker!
Hundene har sprunget ut og inn nesten helt som de lyster. Vært uten bånd i ei ukes tid. Det merktes da jeg var ute med dem siste turen i sted. Da skulle begge to «lese avisa», helst to forskjellige utgaver 😦 Ble nesten helt svett jeg, men det går seg til igjen.
Jeg lurte litt på hvordan Figaro sin påskefeiring skulle bli. Han var til vetten dagen før vi dro utover og opererte i munnen sin. Så han har knasket antibiotika og smertestillende hele ferien! Men han kosa seg skikkelig. Verdens beste plass er Nes synes han 🙂 Kunne ikke hatt bedre rehab han nei!

Figaro koser seg!

Skuer ut over sitt rike.
Malta har vært i storslag og turbo hele påsken. Feiler ingen ting den der kroppen nå nei! Hu får god hjelp til å holde adrenalinet oppe, så her skal det jaggu jobbes! Ikke rart hu synes mora er surepompen noen ganger…

Turbo!
I går da hundene var ute på siste tisserunde, kom f..n meg grevlingen på besøk igjen. Vi hadde to på en liten visitt i fjor sommer, men da var det nok et uhell at de kom helt ned til husene. Den gang var det to stk som sloss og ikke ensa hvor de var. I går kveld var nok ikke noe uhell. Begge hundene var på fremsiden av huset, mens jeg sto på trappa. Hørte at han kom på baksiden gjennom bringebærbuskene, ganske så målbevisst. Jeg stillte meg på sida av huset og ropa til ham. Regnet med at det skulle være nok til at han snudde. Men da ble det ingen stopp, men heller masse ulyder! Huff a meg, da gikk det fort: Malta startet opp som et uvær, stor, stygg og brølende etter grevlingen. Lille Figaro, som ikke hadde fått så helt med seg hva som skjedde, la etter søstra si han, bjeffende som best han kunne. Heldigvis hadde jeg så pass innkalling på hundene at de snudde og kom inn kjappt. Figaro hadde ikke vært verd fem sure sild i møte med grevling og Malta har besøkt dyrlege nok på ei stund nå!!
Håper det bare var et streifdyr. Liker ikke at sånn stygghet kommer helt ned til husene. På nabogården er det jo små barn som leker alene i skogen også….
Jeg har visst en stund at Malta kan vokte tungt, men at hun skulle oppvise et slikt mot, det hadde jeg nå ikke drømt om. Trodde ikke hun hadde noe mot jeg…men har nok arvet noen gener lell. Hun er i ei rivende utvikling psykisk for tiden, ser forandring på henne fra uke til uke. Er mer som en berg og dalbane dette, en vet ikke hva som er rundt neste sving og heller ikke hvor det ender. Spennende, men også litt skummelt…. 🙂

Fine pia!